Розширений пошук

357 результатів

Словник букмола 357 oppslagsord

side

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Значення та вживання

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Приклад
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Приклад
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Приклад
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Приклад
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Приклад
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Приклад
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Приклад
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Приклад
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Приклад
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. Приклад
    • de har stor slekt på begge sider

Фіксовані вирази

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    1. like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    2. side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    3. i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg

sid

прикметник

Походження

norrønt síðr

Значення та вживання

  1. som når langt ned
    Приклад
    • en sid kjole;
    • bli sid i baken
      • som etterledd i ord som
      • fotsid
  2. som ligger lavt i terrenget og er fuktig;
    Приклад
    • side myrer
  3. kraftig, drabelig
    Приклад
    • ta en sid slurk;
    • være sid til å drikke

komme 2

дієслово

Походження

norrønt koma

Значення та вживання

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Приклад
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Приклад
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Приклад
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Приклад
    • nå kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Приклад
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Приклад
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Приклад
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Приклад
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Фіксовані вирази

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    1. støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    2. ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    1. bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hun kommer stadig opp i problemer
    2. bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    1. støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    2. legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
    1. om framtid: skulle (1), ville (2, 4)
      • hun kommer til å greie oppgaven
    2. slumpe;
      få mulighet til
      • han kom til å tenke på noe
  • komme ut
    1. bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    2. bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    3. stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går

pinne 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt pinni

Значення та вживання

  1. lite smalt stykke av tre eller annet materiale;
    Приклад
    • pirke borti noe med en pinne;
    • spise sushi med pinner
  2. noe som minner om en pinne (1, 1), liten fisk eller lignende
    Приклад
    • vi fikk bare noen pinner
  3. Приклад
    • ta seg en pinne
  4. liten kjøtt- eller fiskerett ved siden av eller etter et grøtmåltid;
    jamfør grøtpinne

Фіксовані вирази

  • dette av pinnen
    bli overrasket;
    miste fatningen
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal ytelse
    • kjøre for full pinne;
    • hun gav full pinne
  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stå på pinne for
    være svært tjenestevillig
  • vandrende pinne
  • vippe av pinnen
    1. sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    2. bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den

figur

іменник чоловічий

Походження

av latin fingere ‘lage’

Значення та вживання

  1. ytre form eller fasong, særlig på menneskekropp;
    Приклад
    • ha god figur
  2. Приклад
    • en sentral figur i byens næringsliv
  3. karakter i diktverk
    Приклад
    • figurene i skuespillet;
    • animerte figurer
  4. måte å te seg eller opptre på
    Приклад
    • gjøre en ynkelig figur
  5. skikkelse laget i materiale som leire, plast, is, glass eller sand;
    Приклад
    • leke med klosser og figurer;
    • samle på figurer;
    • støpe figurer av gips
  6. forklarende illustrasjon til tekst
    Приклад
    • se figuren på neste side
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lager en geometrisk form
    Приклад
    • tegne todimensjonale figurer
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte
  9. i musikk: mindre, avgrenset gruppe av toner som gjerne gjentas flere ganger
  10. sammenhengende og etablert sett av bevegelser eller posisjoner i dans;
    avdeling av turdans

øre 3

іменник середній

Походження

norrønt eyra

Значення та вживання

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Приклад
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Приклад
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Приклад
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Приклад
    • ørene på en gryte

Фіксовані вирази

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå

angripe

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. gå til angrep på;
    Приклад
    • fiendtlige styrker har angrepet hovedstaden;
    • bærplukkeren ble angrepet av en bjørn
  2. i lagidrett: forsøke å få mål
    Приклад
    • laget angrep gjennom hele kampen
  3. kritisere, polemisere mot
    Приклад
    • regjeringens politikk ble sterkt angrepet
  4. tære på, bryte ned, ødelegge
    Приклад
    • bli angrepet av en sykdom;
    • huset var angrepet av sopp og råte
  5. ordne opp i;
    Приклад
    • angripe saken fra gal side;
    • hvordan skal dette angripes?

forfader, forfar

іменник чоловічий

Походження

av for- (1 og fader (2

Значення та вживання

  1. mest brukt i flertall: avdøde slektninger i oppstigende linje
    Приклад
    • han er en av forfedrene mine på bestemors side
  2. i flertall: tidligere generasjoner
    Приклад
    • våre forfedre i steinalderen

dra fra

Значення та вживання

Se: dra
  1. reise fra;
    Приклад
    • det er tungt å dra fra barna sine
  2. gjøre avstand større
    Приклад
    • laget dro fra konkurrentene
  3. trekke noe til side
    Приклад
    • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen

dra

дієслово

Походження

norrønt draga

Значення та вживання

  1. Приклад
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Приклад
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Приклад
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Приклад
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Приклад
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Приклад
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Приклад
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Приклад
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Приклад
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Приклад
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Приклад
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Приклад
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Приклад
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Приклад
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Приклад
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Приклад
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Приклад
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Приклад
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Фіксовані вирази

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden