Bokmålsordboka
takle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å takle | takler | takla | har takla | takl!takle! |
taklet | har taklet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
takla + substantiv | takla + substantiv | den/det takla + substantiv | takla + substantiv | taklende |
taklet + substantiv | taklet + substantiv | den/det taklede + substantiv | taklede + substantiv | |
den/det taklete + substantiv | taklete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk og; nederlandsk betydning 3 fra engelskBetydning og bruk
- vikle, legge surring (takling 2) på tampen av et tau
- rigge opp et fartøy, utstyre det med takkelasje
- i idrett: angripe og ta ballen fra motstanderen
- i overført betydning: ta fatt på, angripe
- takle et problem, en situasjon