Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

respektere

verb

Betydning og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Eksempel
    • respektere sine foreldre
  2. ta hensyn til
    Eksempel
    • respektere trafikkreglene

vørdnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å verdsette eller respektere noe eller noen;
Eksempel
  • de har ikke vørdnad for noe som helst

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða

Betydning og bruk

  1. sette noe eller noen høyt;
    Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ta hensyn til;
    bry seg om;
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

  1. erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
    Eksempel
    • anerkjenne et argument;
    • anerkjenne en stat;
    • anerkjenne en rekord;
    • anerkjenne et krav
  2. Eksempel
    • bli anerkjent;
    • anerkjenne ens dyktighet
  3. Eksempel
    • anerkjenne et fremragende forskningsresultat

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset

integritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin integritas, av integer ‘hel, urørt’

Betydning og bruk

  1. en stats rett til å være selvstendig
    Eksempel
    • garantere de små landenes integritet
  2. rett til å ikke bli ydmyket;
    det å være ukrenkelig
    Eksempel
    • respektere et individs integritet;
    • vern om personlig integritet
  3. det å ikke la seg påvirke av andres holdninger eller meninger
    Eksempel
    • ha høy faglig integritet
  4. datasikkerhet som hindrer hacking og systemfeil

adlyde

verb

Opphav

av ad (1 og lyde (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • adlyde sine foreldre;
  • adlyde ordre

mæte

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsette, respektere’; av svensk mäta ‘måle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de mætte det ikke

anse 1

verb

Uttale

anˋse

Opphav

norrønt ansa, anza

Betydning og bruk

  1. gi akt (på), legge merke (til), ense

hjemror, heimror

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ror (1

Betydning og bruk

ferd hjem i båt, særlig fra fiske;
til forskjell fra utror
Eksempel
  • de måtte respektere klokkeslettene for tidligst utror og senest hjemror