Bokmålsordboka
respekt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en respekt | respekten | respekter | respektene |
Opphav
fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’Betydning og bruk
aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
- ha stor respekt for en;
- sette seg i respekt
Faste uttrykk
- med respekt å meldeom jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
sant å si- han var, med respekt å melde, temmelig beruset