Bokmålsordboka
adlyde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å adlyde | adlyder | adlød | har adlydt | adlyd! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
adlydt + substantiv | adlydt + substantiv | den/det adlydte + substantiv | adlydte + substantiv | adlydende |
Opphav
av ad (1 og lyde (2Betydning og bruk
lystre (1, høre på, respektere (2)
Eksempel
- adlyde sine foreldre;
- adlyde ordre