Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

rast 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫst ‘virvelstrøm’

Betydning og bruk

rast 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mark, jordstykke;
jamfør heimrast

rast 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. hvile, ro
    Eksempel
    • ikke ha rast eller ro
  2. hvil, stans, pause
    Eksempel
    • holde rast

rast 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫst femininum; jamfør rast (3

Betydning og bruk

om eldre forhold: veilengde som en går før en hviler (omtrent en mil)

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg

raste

verb

Betydning og bruk

hvile, holde rast (3, 2)

rase fra seg

Betydning og bruk

herje voldsomt og siden falle til ro;
Se: rase
Eksempel
  • la barnet rase fra seg;
  • etter at Svartedauden hadde rast fra seg

ras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’

Betydning og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller lignende som raser (2 eller har rast nedover i terreng;
    Eksempel
    • huset ble tatt av raset;
    • det gikk et ras ved alpinsenteret;
    • raset dekker 50 meter av veien
  2. i overført betydning: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
    Eksempel
    • et ras av følelser;
    • de frykter et ras av konkurser

rist 4

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med rast (3

Betydning og bruk

hvile, ro
Eksempel
  • ikke ha rist eller ro på seg

rastløs, rastlaus

adjektiv

Opphav

av rast (3

Betydning og bruk

hvileløs, urolig
Eksempel
  • føle seg rastløs;
  • en rastløs mann
  • brukt som adverb:
    • vandre rastløst omkring