Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Eksempel
    • etiske normer;
    • normer for høflig opptreden;
    • følge normen;
    • bryte normen;
    • sette opp en norm for skriftspråket
  2. det normale
    Eksempel
    • tjene det som er normen i yrket
  3. i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark

dødssynd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i den romersk-katolske kirke: grov synd (1) som en bare kan få tilgivelse for gjennom et sakrament
    Eksempel
    • de sju dødssynder;
    • misunnelse er en dødssynd
  2. i overført betydning: grovt brudd på en regel eller norm
    Eksempel
    • det er en dødssynd å lese andres meldinger

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin tolerantia

Betydning og bruk

  1. med. evne til å tåle
    Eksempel
    • ha lav, høy toleranse for noe
  2. overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel
  3. fag. tillatt avvik fra en norm
    Eksempel
    • skruer med en toleranse¹⁄₁₀₀₀ mm

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør

samværsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte å være sammen på;
norm for menneskelig samvær
Eksempel
  • eksperimentere med nye samværsformer

talemålsnormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

norm eller normal for uttale

atferdsnorm, adferdsnorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

norm for hva som er akseptabel og uakseptabel atferd innenfor en kultur eller et miljø

fravik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vike av fra en viss retning eller norm;
  2. fritak fra å følge lov, påbud eller reglement

avvik

substantiv intetkjønn

Opphav

av avvike

Betydning og bruk

  1. det å vike av (fra en viss retning eller norm);
    Eksempel
    • avvik fra reglene;
    • østlig avvik
  2. så mye som noe avviker fra noe
    Eksempel
    • et avvik på 10 %;
    • avviket var på 5 cm
  3. det å skille seg ut fra, være forskjellig fra (det vanlige);
    Eksempel
    • det er ofte avvik i meninger mellom foreldre og barn

normativ

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør norm

Betydning og bruk

som tjener som rettesnor;
som inneholder vurdering;
til forskjell fra deskriptiv
Eksempel
  • en normativ etikk