Bokmålsordboka
norm
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en norm | normen | normer | normene |
Opphav
av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’Betydning og bruk
- anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
Eksempel
- etiske normer;
- normer for høflig opptreden;
- følge normen;
- bryte normen;
- sette opp en norm for skriftspråket
- det normale
Eksempel
- tjene det som er normen i yrket
- i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark