Bokmålsordboka
naturlov
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en naturlov | naturloven | naturlover | naturlovene |
Betydning og bruk
- lov (1, 6) som uttrykker en lovmessighet i naturfenomener
- i overført betydning: noe en venter skal skje;selvfølge
Eksempel
- noen mener at økende forskjeller mellom folk er en naturlov