Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

musketer

substantiv hankjønn

Uttale

musketeˊr

Opphav

fra fransk; jamfør muskett

Betydning og bruk

om eldre forhold: fotsoldat (1) med muskett
om eldre forhold: betegnelse for visse adelsmenn som tilhørte kongens kompanier i Frankrike