Avansert søk

466 treff

Bokmålsordboka 466 oppslagsord

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

lære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk lere; jamfør lære (3

Betydning og bruk

  1. fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
    Eksempel
    • gå ett år på skole og to i lære
  2. framstilling av og utgreiing om et emne;
    fag, vitenskap
    Eksempel
    • gerontologi er læren om alderdom og aldring
  3. samling av læresetninger;
    grunnsyn;
    teori
    Eksempel
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læren;
    • avvike fra den rette læren

Faste uttrykk

  • gå i lære
    være lærling
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære

lære 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk Lehre; samme opprinnelse som lære (1

Betydning og bruk

  1. modell til å arbeide etter;
  2. måleverktøy for små lengder, tykkelser og dybder

mang en

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger

teratologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

lære om misdannelser hos fostre

terminologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av terminus og -logi

Betydning og bruk

  1. samling eller system av termer;
    Eksempel
    • teknisk terminologi;
    • medisinsk terminologi
  2. Eksempel
    • drive forskning innen terminologi

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

fra fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden

tallteori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære om egenskapene til hele tall, særlig i forbindelse med deling og faktorisering

holde tann for tunge

Betydning og bruk

tie;
Se: tann, tunge
Eksempel
  • lære seg å holde tann for tunge

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    • spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    • gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    • gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    • føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre