Bokmålsordboka
rettslære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rettslære | rettslæren | rettslærer | rettslærene |
hunkjønn | ei/en rettslære | rettslæra |
Betydning og bruk
vitenskap om gjeldende rett