Розширений пошук

352 результатів

Словник букмола 352 oppslagsord

du

займенник

Походження

norrønt þú

Значення та вживання

  1. 2. person entall, i tiltale
    Приклад
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandreog ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Приклад
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Приклад
    • du skal ikke stjele

storebror

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. eldre (særlig eldste) bror
    Приклад
    • han spilte storebror i filmen «Knerten»
  2. i overført betydning: part som er den store, bedre eller sterkeste sammenlignet med en annen
    Приклад
    • bilmodellen Opel Astra er skapt over samme lest som storebror Insignia

Фіксовані вирази

  • storebror ser deg
    i overført betydning: det at person, organisasjon eller institusjon overvåker noen

mening, meining

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av mene

Значення та вживання

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Приклад
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Приклад
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Фіксовані вирази

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

snill

прикметник

Походження

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Значення та вживання

  1. lett å omgås med;
    Приклад
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest
  2. god, kjærlig
    Приклад
    • en snill og omsorgsfull far
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gavmild
    Приклад
    • få noe av en snill onkel
  4. vennlig, forekommende
    Приклад
    • snille og hjelpsomme naboer;
    • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
  5. i utrop:
    Приклад
    • men snille deg, det kan da ikke du noe for!
    • skjenk i kaffe, er du snill!

Фіксовані вирази

  • vær så snill
    brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
    til forskjell fra vær så god
    • kan jeg få litt vann, vær så snill?

flir

іменник чоловічий або середній

Походження

av flire (2

Значення та вживання

det å flire;
Приклад
  • ja, svarte han med et flir om munnen

Фіксовані вирази

  • tørke fliret av
    få noen til å bli alvorlig
    • tørk av deg fliret!

ulykkesfugl

іменник чоловічий

Походження

etter tysk

Значення та вживання

  1. i folketro: fugl som varsler eller bringer ulykke
    Приклад
    • hun ser på ravnen som en ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig bringer med seg ulykke for andre
    Приклад
    • hold deg unna den ulykkesfuglen
  3. person som ofte rammes av uhell eller ulykker
    Приклад
    • en stakkars ulykkesfugl;
    • som den ulykkesfuglen hun var, fikk hun en istapp i hodet

stakkars

прикметник

Походження

genitiv av stakkar

Значення та вживання

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykke medlidenhet;
Приклад
  • en stakkars gammel mann;
  • stakkars liten;
  • stakkars deg;
  • han er et stakkars fjols;
  • en stakkars liten husmannsplass

smøre seg med tålmodighet

Значення та вживання

være tålmodig;
Приклад
  • du får smøre deg med tålmodighet så lenge

selv takk

Значення та вживання

takk, det samme;
takk til deg også;
Se: selv, takk
Приклад
  • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!

refleksivt verb

Значення та вживання

verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;