Розширений пошук

126 результатів

Словник букмола 126 oppslagsord

binde

дієслово

Походження

norrønt binda

Значення та вживання

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Приклад
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Приклад
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Приклад
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Приклад
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Приклад
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Приклад
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Приклад
    • veien binder bygdene sammen

Фіксовані вирази

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

rørlig

прикметник

Походження

av røre (2

Значення та вживання

som kan røres eller flyttes;
som ikke er bundet
Приклад
  • rørlige deler

Фіксовані вирази

rosekrans

іменник чоловічий

Значення та вживання

krans (1) av roser
Приклад
  • binde en rosekrans

moralsk

прикметник

Значення та вживання

  1. som gjelder moral (1)
    Приклад
    • ha moralske skrupler;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprustning;
    • være moralsk forpliktet til noe;
    • landet led et militært nederlag, men vant en moralsk seier
  2. som er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske regler;
    Приклад
    • leve et moralsk liv;
    • et moralsk menneske
  3. som har kampmoral;
    som gjelder moral (3)

Фіксовані вирази

  • moralsk støtte
    det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk

toverdig

прикметник

Значення та вживання

i kjemi: som er oppbygd av atomer med evne til å binde eller erstatte to hydrogenatomer
Приклад
  • toverdig grunnstoff

underbinde

дієслово

Походження

fra tysk

Значення та вживання

binde stramt over en åre slik at blodet ikke får passere

tjore

дієслово

Значення та вживання

  1. binde dyr med tjor
    Приклад
    • tjore oksen forsvarlig;
    • stå tjoret
  2. Приклад
    • tjore båthuset til knausen;
    • tjore fast løse gjenstander

sekkebånd, sekkeband

іменник середній

Значення та вживання

bånd til å binde igjen åpningen på en sekk med

seise

дієслово

Походження

gjennom lavtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’

Значення та вживання

  1. stryke lim- eller lakkløsning på flater som skal males
  2. i sjømannsspråk: binde fast, surre

slutte

дієслово

Походження

av lavtysk sluten

Значення та вживання

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Приклад
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Приклад
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Приклад
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Приклад
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Приклад
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Приклад
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Приклад
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Приклад
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Фіксовані вирази

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene