Bokmålsordboka
krans
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en krans | kransen | kranser | kransene |
Походження
norrønt kranz; fra lavtyskЗначення та вживання
- ringformet fletning av løv, blad, mose og lignende
Приклад
- legge krans på båren til en avdød
- som etterledd i ord som
- blomsterkrans
- laurbærkrans
- æreskrans
- kranser lagt utenpå hverandre eller pyntet granbusk på mønet på nybygg;jamfør kranselag
Приклад
- en krans av øyer
- øverste eller ytterste kant på ringformet gjenstand
Приклад
- kransen på tannhjul
- som etterledd i ord som
- murkrans