Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
Eksempel
- tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
- tilbe hellige steiner
i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
Eksempel
- tilbe en kvinne

keiserkult, keiserkultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe keiseren som en gud

Eksempel

den romerske keiserkulten

dyrking 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (3);

det å tilbe noe eller noen som hellig;

- helgendyrking
- avgudsdyrking

dyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (3);

det å tilbe noe eller noen som hellig;

- helgendyrkelse
- avgudsdyrkelse

gudsdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);

til forskjell fra gudedyrking

gudsdyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);

til forskjell fra gudedyrkelse