Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

kravle

verb

Opphav

norrønt krafla

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på hender og føtter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Eksempel
    • ungen kravlet på gulvet;
    • kravle seg opp en skråning
  2. Eksempel
    • bedervet mat som det kravlet og krøp mark i

kraume

verb

Opphav

beslektet med krype og kråle

Betydning og bruk

krype som en mark;
slepe seg fram

agrikultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin agricultura, førsteleddet av ager ‘åker, mark’; jamfør kultur

Betydning og bruk

jordmaur

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gul jordmaur
    maur som lever i store kolonier og kan lager jordtuer;
    Lasius flavus
  • svart jordmaur
    maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs;
    sukkermaur;
    Lasius niger

svart jordmaur

Betydning og bruk

maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs;
Lasius niger;

jomfruelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ren, uberørt
    Eksempel
    • jomfruelig mark

jorde 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gjerde (2

Betydning og bruk

(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
  • han er ute på jordet med traktoren og pløyer

Faste uttrykk

  • helt på jordet
    helt desorientert eller uvitende

jaktmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: virkefelt;
    Eksempel
    • finne seg nye jaktmarker;
    • bevege seg på andres jaktmarker

Faste uttrykk

  • de evige jaktmarker
    døden
    • vandre til de evige jaktmarker

innmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mark (1, 2) som ligger nær en gård, ofte inngjerdet og dyrket;
motsatt utmark
Eksempel
  • gården var på 160 mål innmark

innengjerdes, innagjerdes

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger innenfor (grense)gjerde mot utmark eller skog
Eksempel
  • innengjerdes mark
  • brukt som adverb
    • eiendommen var på 80 dekar innengjerdes