Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
det er rart med det
Betydning og bruk
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
;
Se:
rar
Eksempel
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside
plogbremsing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
plogbremse
Betydning og bruk
det å bremse på ski ved å sette skiene i plogform med tuppene i spiss
Artikkelside
plogbremse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bremse på ski ved å sette skiene i plogform med tuppene i spiss
Artikkelside
lugge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Betydning og bruk
rykke, rive i håret
Eksempel
ungene
lugget
hverandre
rykke, gå ujevnt
Eksempel
skiene
lugget
i utforkjøringene
bite ujevnt
Eksempel
saksa
lugger
luke
(
2
II)
Eksempel
lugge
ugress
;
lugge
åkeren
Artikkelside
preppe
verb
Vis bøyning
Opphav
kortform av
preparere
Betydning og bruk
preparere, særlig skiløyper, hopp- og alpinbakker eller ski
Eksempel
preppe skiene
brukt som adjektiv:
en preppet skibakke
forberede
Eksempel
det gjelder å preppe seg for framtiden
Artikkelside
ise
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ísa
Betydning og bruk
bli dekket med is
Eksempel
båten var
iset
over det hele
;
skiene
iset
legge ned i is
Eksempel
fisken blir
iset
i kasser
framkalle iskald fornemmelse
;
jamfør
isne
Eksempel
vinden iste gjennom oss
;
redselen iste gjennom henne
;
det
iser
i en tann
Faste uttrykk
ise av
fjerne is
ise av kjøleskapet
ise ned
bli tynget ned av is
Artikkelside
krysse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kruzen
Betydning og bruk
merke med et
kryss
(
1
I
, 1)
Eksempel
krysse
av i riktig rute
;
krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
legge eller få i kryss
Eksempel
krysse
beina
;
han
krysset
skiene og gikk på hodet
gå (på skrå) over
;
skjære
(
2
II
, 5)
Eksempel
krysse
gata
;
linjene
krysser
hverandre
;
fartøyene
krysset
hverandres kurs
;
skøyteløperen
krysset
foran parkameraten
om tog: møtes og passere hverandre
Eksempel
togene krysser på Otta
seile over et hav eller havstykke
Eksempel
de krysset Nordsjøen i en liten båt
seile på kryss og tvers mot vinden
Eksempel
krysse
seg fram
patruljere
Eksempel
marinefartøyer
krysset
utenfor kysten
pare individer av ulike arter eller raser
Eksempel
krysse
to storferaser
i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger
;
komme i veien for
;
jamfør
krøsse
Eksempel
dette
krysser
mine planer
brukt som adjektiv
ha kryssende interesser
Faste uttrykk
krysse fingrene for
håpe på hell for
krysse klinger
fekte
(1)
diskutere
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
kruze
;
fra
latin
crucem
, av
crux
‘kors’
Betydning og bruk
figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer
eller
gjenstander som skjærer hverandre
Eksempel
sette et kryss i margen på boka
;
få skiene i
kryss
;
stå med armene i
kryss
noe som ligner et
kryss
(
1
I
, 1)
Eksempel
kollisjonen skjedde i krysset
som etterledd i ord som
veikryss
gatekryss
øvre hjørne i et mål
Eksempel
ballen gikk inn helt oppe i
krysset
redskap til å skru av og på bilhjul med
bakre del av kropp på husdyr
;
lend
(2)
kryssende bevegelse
Eksempel
båten gjorde et
kryss
opp mot vinden
i
musikk
: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Eksempel
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
misforståelse
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
sette kryss i taket
markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside
nakke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnakki
Betydning og bruk
baksiden av halsen
Eksempel
være stiv i nakken og skuldrene
;
kile noen i
nakken
som etterledd i ord som
tyrenakke
øverste del av ryggen
Eksempel
de gikk med bøyd nakke og sa ingenting
;
ta skiene på
nakken
bakre del av noe som minner om en
nakke
(1)
, for eksempel bakre del på kniv-
eller
økseblad
bergknatt
Faste uttrykk
få noen på nakken
få noen etter seg
;
få med noen å gjøre
hun har fått politiet på nakken
ha øyne i nakken
være svært påpasselig
kaste med nakken
være overlegen
knekke nakken
ta på seg mer enn en greier
sette seg mål som andre har knekt nakken på
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta seg selv i nakken
ta seg sammen
Artikkelside
klabbe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
klabb
Betydning og bruk
feste seg
;
henge ved
;
kladde
(1)
Eksempel
leira
klabbet
seg til skoene
få
klabber
på seg
Eksempel
skiene
klabbet
slå
Faste uttrykk
klabbe til noen
slå til noen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100