Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

von 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Betydning og bruk

håp, utsikt, forventning
Eksempel
  • det er von om utbytte;
  • aldri miste vona;
  • leve i vona

von 2

preposisjon

Uttale

fånn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i (opprinnelig adelige, særlig tyske) navn: av, fra
Eksempel
  • Otto von Porat

vone

verb

Opphav

norrønt vána; av von (1

Betydning og bruk

håpe, ha von om, vente
Eksempel
  • jeg voner at du greier det;
  • en får tro og vone det

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?

vonom, vonoms

adverb

Opphav

dativ av von (1 (også med tilføyd genitiv-s)

Betydning og bruk

i større grad enn ventet;
heller
Eksempel
  • gå vonom fortere

vonløyse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -løyse

Betydning og bruk

det å være vonløs;
det at all von er ute;
Eksempel
  • vonløysa seg innover dem

vonløs, vonlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som det ikke er von (1 for;
Eksempel
  • hun var trøtt og vonløs;
  • alt er så vonløst;
  • en vonløs framtid

vonbroten

adjektiv

Opphav

fra nynorsk; jamfør von (1

Betydning og bruk

uten von;
skuffet
Eksempel
  • bli såret og vonbroten

linnea

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den svenske botanikeren Carl von Linné, 1707–1778

Betydning og bruk

krypende plante med hvit eller lyserød krone i kaprifolfamilien;
Linnaea borealis

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

soisitˊt

Opphav

etter baron von Zois

Betydning og bruk

rombisk krystalliserende mineral av vannholdige silikater, oftest grå, sjeldnere røde eller grønnlige

Nynorskordboka 75 oppslagsord

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til

von 2

preposisjon

Uttale

fånn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i (opphavleg adelege, særleg tyske) namn: av, frå
Døme
  • Otto von Porat

vone

vona

verb

Opphav

norrønt vána; av von (1

Tyding og bruk

gjere seg von om;
sjå fram til;
Døme
  • eg vonar at du greier det;
  • vone på betre lykke neste gong

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

forjetta

adjektiv

Tyding og bruk

gledeleg lova;
lengta etter;
Døme
  • byen var lenge eit forjetta reisemål;
  • forjetta framtidsutsikter

Faste uttrykk

  • det forjetta landet
    • landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
    • i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
      • det forjetta landet hadde mista noko av glansen

våge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på von og våge
    på slump
    • fare rundt på von og våge

vonom, vonoms

adverb

Opphav

dativ av von (1 (med tilføyd genitiv-s)

Tyding og bruk

i større grad enn venta;
heller
Døme
  • vonom betre tider

Faste uttrykk

  • vonom før
    heller snart
    • det kan løne seg å kjøpe billett vonom før

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vente til alle er komne
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Døme
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Døme
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre (2 og tunder

Tyding og bruk

  1. få (noko) til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne opp i, på peisen;
    • tenne på eit hus
  2. skru på (elektrisk) lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få (ein sprengladning) til å gå av
  4. om eksplosjonsmotor: starte
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd, inspirere
    Døme
    • ei bok som tennervekkjer levande interesse;
    • talaren tende tilhøyrarane
    • få til å loge opp;
      vekkje til live
      • tenne ei von
    • bli oppglødd
      • tenne på ein idé;
      • tenne erotisk