Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
668 treff

Bokmålsordboka 393 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser;
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tenner – se tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise seg – kjekke seg;
    • vis deg nå som en mann! – stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer! – kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, perfektum partisipp av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

  1. lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
    Eksempel
    • synge en vise;
    • visa om Bendik og Årolilja
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • en halvkvedet vise
    noe som bare er antydet
  • enden på visa
    slutten på det hele
Artikkelside

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov
Artikkelside

punktere

verb

Betydning og bruk

  1. sette prikker
    Eksempel
    • punktere en linje
  2. stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
    Eksempel
    • punktere trommehinnen;
    • punktere på venstre bakhjul;
    • sykkelen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • et punktert dekk
  3. i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
    Eksempel
    • utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden
Artikkelside

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Eksempel
    • hun gikk til psykolog for å få hjelp til å bearbeide hendelsen
  2. Eksempel
    • forfatteren viser seg å være en stor psykolog
Artikkelside

påklistret, påklistra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er klistret på
    Eksempel
    • en påklistret lapp
  2. i overført betydning: som viser seg på en falsk måte
    Eksempel
    • et påklistret smil
Artikkelside

revy

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘se igjen’

Betydning og bruk

  1. lettere teaterforestilling som består av dans, viser og sketsjer med aktuelt, satirisk innhold
  2. mønstring (2), særlig av militære avdelinger
  3. oversiktsprogram;
    Eksempel
    • økonomisk revy;
    • radioens månedlige litterære revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    bli gjenoppfrisket i minnet
    • livet hennes passerte revy
Artikkelside

resultatkonto

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konto som viser det økonomiske resultatet i en regnskapsperiode
Artikkelside

Nynorskordboka 275 oppslagsord

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk av; latin visus perfektum partisipp av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske (eit dokument) og gje (det) påteikning;
forsyne (pass og liknande) med visum
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vis – sjå sett (2, 2)
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill
  • i overført tyding:
    • ei halvkveden vise – halvdregne ord; ymt;
    • enden på visa – jamfør ende (1, 5)

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
Artikkelside

punktert note

Tyding og bruk

note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda;
Sjå: punktere
Artikkelside

prov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare; samanheng med prøve (1

Tyding og bruk

  1. opplysning eller teikn som syner korleis ein samanheng er;
    stadfesting på at noko er sant;
    Døme
    • ein påstand utan prov;
    • du må føre prov for skuldinga
  2. i jus: opplysning som viser korleis ein rettsleg samanheng er;
    Døme
    • eit fellande prov
Artikkelside

punktere

punktera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. setje prikkar
    Døme
    • punktere ei linje
  2. stikke eller få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
    Døme
    • punktere lunga;
    • punktere på høgre framhjulet;
    • bilen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • ein punktert luftmadrass
  3. i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
    Døme
    • utvisinga punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda
Artikkelside

påklistra

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er klistra på
    Døme
    • ein påklistra merkelapp
  2. i overført tyding: som viser seg på ein falsk måte
    Døme
    • eit påklistra smil
Artikkelside

påklednad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ferdig med påklednad
  2. Døme
    • påklednad og språk viser kor annleis han er
Artikkelside

revy

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk revue ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘sjå att’

Tyding og bruk

  1. lettare teaterframsyning sett saman av dans, viser og sketsjar med aktuelt, satirisk innhald
  2. mønstring (2), særleg av militære avdelingar
  3. oversynsprogram;
    Døme
    • økonomisk revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy
Artikkelside
Side 1 av 40