Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
725 treff

Bokmålsordboka 423 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser;
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tenner – se tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise seg – kjekke seg;
    • vis deg nå som en mann! – stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer! – kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, perfektum partisipp av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

  1. lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
    Eksempel
    • synge en vise;
    • visa om Bendik og Årolilja
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • en halvkvedet vise
    noe som bare er antydet
  • enden på visa
    slutten på det hele
Artikkelside

panteseddel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kvittering fra pantelåner som viser at noe er pantsatt for en viss sum penger (og kan kjøpes tilbake for samme sum pluss renter)
Artikkelside

pantelapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lapp fra en panteautomat som en kan veksle i penger
  2. kvittering fra pantelåner som viser at noe er pantsatt for en viss sum penger (og kan kjøpes tilbake for samme sum pluss renter);
Artikkelside

panteattest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

attest (1) som viser hvem som eier noe, og hvilke heftelser og begrensninger som hviler på det
Artikkelside

parabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk parabole ‘sammenligning’

Betydning og bruk

  1. kort fortelling, gjerne fra dagliglivet, der poenget viser en dypere sannhet eller moralsk leveregel;
  2. krum linje der hvert punkt på linjen har like stor avstand fra et fast punkt (brennpunktet) som fra en gitt rett linje;
Artikkelside

papir

substantiv intetkjønn

Opphav

sent norrønt pappir, gjennom lavtysk og latin; fra gresk papyros

Betydning og bruk

  1. stoff av sammenfiltrede, valsede, tynne fibre
  2. blad eller ark til å skrive, tegne eller trykke noe på, eller til å pakke noe inn i
    Eksempel
    • blomstene var pakket inn i papir;
    • han samlet sammen alle papirene
  3. Eksempel
    • disse aksjene regnes som sikre papirer
  4. offisielt dokument;
    Eksempel
    • hun skrev under alle papirene;
    • falske papirer;
    • han gav papirene sine til politiet
  5. noe som er trykt eller skrevet;
    Eksempel
    • lete i papirene på pulten;
    • dele ut papirene på årsmøtet;
    • forfatterens etterlatte papirer

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • et dårlig papir
    person som har dårlig rykte eller omdømme
    • den nye partneren hans viste seg å være et dårlig papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • denne ideen må jeg få ned på papiret før jeg glemmer den
  • gullkantet papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) ekstra sikkert, gjerne statsgarantert, verdipapir;
    svært innbringende verdipapir
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldige dokumenter på noe
    • han hadde papirer på at han hadde gyldig opphold i landet;
    • de fikk papir på godt utført arbeid
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette er en god idé, men i virkeligheten lar den seg ikke gjennomføre
  • stein, saks, papir
    lek eller spill mellom to personer hvor begge samtidig med hånden viser tegnene for stein , saks eller papir, og hvert tegn slår ut et av de to andre mulige tegnene
    • de avgjorde diskusjonen med en runde stein, saks, papir
Artikkelside

panorama

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, nydanning av gresk pan- og horama ‘utsikt’; jamfør pan-

Betydning og bruk

  1. vidt utsyn over noe;
    Eksempel
    • fra tårnet hadde de et panorama over byen;
    • bak hver sving åpenbarer det seg et nytt panorama
  2. bilde eller bildeserie som viser et vidt utsyn over noe
    Eksempel
    • maleriet var et panorama fra fjellene;
    • panoramaet består av 50 bilder
Artikkelside

Nynorskordboka 302 oppslagsord

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk av; latin visus perfektum partisipp av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske (eit dokument) og gje (det) påteikning;
forsyne (pass og liknande) med visum
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vis – sjå sett (1, 3)
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill
  • i overført tyding:
    • ei halvkveden vise – halvdregne ord; ymt;
    • enden på visa – jamfør ende (1, 3)

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
Artikkelside

pantesetel

substantiv hankjønn

Opphav

av pant (2

Tyding og bruk

kvittering frå pantelånar som viser at noko er pantsett for ein viss sum pengar (og kan kjøpast tilbake for same sum pluss renter)
Artikkelside

pantelapp

substantiv hankjønn

Opphav

av pant (2

Tyding og bruk

  1. kvittering frå pantelånar som viser at noko er pantsett for ein viss sum pengar (og kan kjøpast tilbake for same sum pluss renter);
  2. lapp frå panteautomat som ein kan veksle i pengar
Artikkelside

panteattest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

attest (1) som viser kven som eig noko, og kva for hefte (1, 3) og avgrensingar som ligg på det
Artikkelside

panorama

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, nylaging av gresk pan- og horama ‘utsyn’; jamfør pan-

Tyding og bruk

  1. vidt utsyn over noko;
    Døme
    • tomta har panorama over byen;
    • her er det panorama rundt kvar sving
  2. bilete eller biletserie som viser eit vidt utsyn over noko
    Døme
    • måleriet viste eit panorama frå dalen;
    • panoramaet bestod av 65 bilete
Artikkelside

pan-

prefiks

Opphav

av gresk pan ‘all, heil’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at ordet omfattar eller vedkjem alle eller alt innanfor ein større samanheng;
Artikkelside

gjen-

i samansetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt;
    i ord som gjenbruk og gjensyn
  2. førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opprinnelege;
    i ord som gjenskin og gjenmæle
  3. førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege;
    i ord som gjengrodd
Artikkelside
Side 1 av 43