Nynorskordboka
tolerere
tolerera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tolereraå tolerere | tolererer | tolererte | har tolerert | tolerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tolerert + substantiv | tolerert + substantiv | den/det tolererte + substantiv | tolererte + substantiv | tolererande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin tolerare ‘halde ut’Tyding og bruk
- finne seg i (så vidt);
Døme
- tolerere avvikande meiningar;
- ho var ikkje velkomen, men vart tolerert
- tillate, gå med på
Døme
- tolerere ein praksis