Nynorskordboka
akseptere
akseptera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å aksepteraå akseptere | aksepterer | aksepterte | har akseptert | aksepter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| akseptert + substantiv | akseptert + substantiv | den/det aksepterte + substantiv | aksepterte + substantiv | aksepterande |
Uttale
aksepteˊreOpphav
av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør akseptTyding og bruk
- med namnepåskrift binde seg til å betale ein veksel (1)
Døme
- nekte å akseptere vekselen