Nynorskordboka
visere
visera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å viseraå visere | viserer | viserte | har visert | viser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| visert + substantiv | visert + substantiv | den/det viserte + substantiv | viserte + substantiv | viserande |
Opphav
frå fransk av; latin visus perfektum partisipp av videre ‘sjå’Tyding og bruk
granske (eit dokument) og gje (det) påteikning;
forsyne (pass og liknande) med visum