Nynorskordboka
vise 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vise | visa | viser | visene |
Opphav
norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’Tyding og bruk
lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
- syngje ei vise;
- visa om Villemann og Magnill
- som etterledd i
- folkevise
- gatevise
- kabaretvise
- i overført tyding:
- ei halvkveden vise – halvdregne ord; ymt;
- enden på visa – jamfør ende (1, 3)
Faste uttrykk
- den gamle visanoko ein ofte har høyrt før