Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

verdt, verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Betydning og bruk

  1. som har verdi
    Eksempel
    • eiendommen er verdt en million;
    • være verdt sin vekt i gull;
    • det er ikke verdt papiret det er skrevet på
  2. som det er vits i;
    som fortjener noe
    Eksempel
    • det er ikke bryet verdt;
    • være verdt et forsøk;
    • vite alt som er verdt å vite om båter
  3. Eksempel
    • det er ikke verdt å nevne det
Artikkelside

hevd 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (2

Betydning og bruk

  1. det å være vedlikeholdt;
    god stand
    Eksempel
    • enga er i god hevd

Faste uttrykk

  • holde i hevd
    holde ved like
    • holde tradisjonen i hevd;
    • jorda er holdt i god hevd
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside

bry 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av bry (2

Betydning og bruk

noe som er til ulempe eller plage;
Eksempel
  • være til bry for noen;
  • være bryet verdt;
  • ha noe igjen for bryet
Artikkelside

ettertraktelsesverdig

adjektiv

Betydning og bruk

som er verdt å trakte (1 etter
Eksempel
  • bo i et ettertraktelsesverdig område
Artikkelside

misunnelsesverdig

adjektiv

Betydning og bruk

som er verdt misunnelse
Eksempel
  • hun er i en lite misunnelsesverdig posisjon;
  • han har fortsatt et misunnelsesverdig utseende
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

overlegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å overgå noen eller noe;
  2. oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakken
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

cent

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin centum ‘hundre’

Betydning og bruk

skillemynt verdt en hundredel av hovedmynten
Eksempel
  • 1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent;
  • 1 euro = 100 cent

Faste uttrykk

  • ikke en cent
    ingen penger;
    (absolutt) ingenting
    • han eier ikke en cent
  • ikke ta fem cent for
    ikke unnse, skamme seg, vike tilbake for;
    ikke ta fem øre for
    • hun tar ikke fem cent for å fornærme noen
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd ein million kroner;
    • vere verd prisen;
    • tiltaket er gull verdt
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det
Artikkelside

hevd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘som er verdt å ha’, av hæv; samanheng med hevd (2

Tyding og bruk

  1. det å vere halden ved like;
    god stand
    Døme
    • beitemarka er i god hevd
  3. dyrking og betring av jorda

Faste uttrykk

  • halde i hevd
    halde ved like
    • halde tradisjonen i hevd;
    • garden er halden i god hevd
Artikkelside

ess 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk es; frå latin as, romersk mynteining

Tyding og bruk

  1. spelkort med høgaste verdi;
    einar i kortspel
    Døme
    • ha tre ess på hand;
    • få utdelt spar ess;
    • ess er verdt 14 poeng
  2. flinkaste eller gjævaste person;
    Døme
    • ho var esset på laget
Artikkelside

nemneverdig

adjektiv

Tyding og bruk

som det er verdt å nemne;
Døme
  • det har ikkje kome nemneverdig regn i natt
Artikkelside

leseverdig

adjektiv

Tyding og bruk

med eit innhald som er verdt å lese
Døme
  • ei høgst leseverdig bok
Artikkelside

nja

interjeksjon

Opphav

av nei (2 og ja (2

Tyding og bruk

uttrykk for litt tvilande, atterhalden stadfesting, godtaking eller liknande
Døme
  • gjer du det? Nja, det er kanskje verdt eit forsøk
Artikkelside

kage 2

kaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kaga

Tyding og bruk

  1. vende hovudet eller strekkje hals for å sjå
    Døme
    • det er ikkje verdt å kage etter det
  2. akte på, bry seg med
Artikkelside

éin fugl i handa er betre enn ti på taket

Tyding og bruk

det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få;
Sjå: fugl
Artikkelside

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside

løne, lønne

løna, lønna

verb

Opphav

norrønt launa; av løn (1

Tyding og bruk

  1. gje i vederlag
    Døme
    • løne nokon for noko
    • brukt som adjektiv
      • lønande arbeid
  2. gje løn;
    betale for arbeid;
    jamfør lønt (2)
    Døme
    • løne nokon godt;
    • bedrifta lønte dei dårleg

Faste uttrykk

  • løne seg
    • gje (god) forteneste;
      gje rimeleg vederlag
      • drifta løner seg ikkje
    • vere klokt;
      vere umaken verdt
      • det løner seg ikkje å bli sint
Artikkelside
Side 1 av 8