Bokmålsordboka
tyv, tjuv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tjuv | tjuven | tjuver | tjuvene |
| en tyv | tyven | tyver | tyvene |
Opphav
norrønt þjófrBetydning og bruk
- person som stjeler eller har stjålet noe
Eksempel
- tyv tror at hver mann stjeler;
- innbruddstyv, lommetyv
- i overført betydning om dyr:
- den verste tyven blant dyra er skjæra
- stykke av brent lysveke som får lyset til å renne