Bokmålsordboka
skilling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skilling | skillingen | skillingskillinger | skillingene |
Opphav
norrønt skillingr, trolig fra lavtysk, eller gammelengelsk kanskje; beslektet med skjold (2Betydning og bruk
- om eldre forhold: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3 ½ øre i 1875)
Eksempel
- fra 1816 gikk det 120 skilling på en speciedaler
- pengestykke
Eksempel
- toskilling, tolvskilling
- penger
Eksempel
- bruke skilling;
- tjene noen skillinger
Faste uttrykk
- ikke ha vett for to skillingikke det minste
- spare på skillingen og la daleren gåvære knipen i det små, men rundhåndet i det store