Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

unnslå seg

Betydning og bruk

si nei, vegre seg, avslå;
Eksempel
  • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe
Artikkelside

skygge unna

Betydning og bruk

unndra seg, vegre seg;
Se: skygge
Eksempel
  • han skygget alltid unna vanskelighetene
Artikkelside

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

refleksivt:;
sette seg imot, nekte, avslå;
kvi (seg for)
Eksempel
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å stille til valg;
  • ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge;
  • vegre å ta til seg næring
Artikkelside

unnslå

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘slå løs’

Faste uttrykk

  • unnslå seg
    si nei, vegre seg, avslå
    • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe
Artikkelside

skygge 3

verb

Opphav

fra svensk

Faste uttrykk

  • skygge banen
    trekke seg bort;
    fordufte
  • skygge unna
    unndra seg, vegre seg
    • han skygget alltid unna vanskelighetene
Artikkelside

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, egentlig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen
Artikkelside

beslutningsvegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
  • lide av beslutningsvegring
Artikkelside

skolevegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fravær fra skolen på grunn av frykt eller angst;
det å vegre seg for å gå på skolen
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

vegre seg

Tyding og bruk

kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå;
Sjå: vegre
Artikkelside

skugge 3

skugga

verb

Opphav

frå svensk

Faste uttrykk

  • skugge bana
    trekkje seg bort
    • dei har skugga bana i kontroversielle saker
  • skugge unna
    unndra seg;
    vegre seg
    • han var ikkje den som skugga unna ein kamp
Artikkelside

betakke

betakka

verb

Uttale

betakˊke

Opphav

frå bokmål; av tysk (sich) bedanken

Faste uttrykk

  • betakke seg
    vegre seg;
    seie nei (takk)
    • betakke seg for noko
Artikkelside

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å bli formann

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisande;
    vere negativ;
    kvi seg
    • han vegrar seg for å be om hjelp;
    • eg vil vegre meg for å stille til attval
Artikkelside

unnslå

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘slå laus’

Faste uttrykk

  • unnslå seg
    seie nei, vegre seg, avslå;
    be seg friteken
    • ho ville ikkje unnslå seg da ho vart beden om det
Artikkelside

unnslå seg

Tyding og bruk

seie nei, vegre seg, avslå;
be seg friteken;
Sjå: unnslå
Døme
  • ho ville ikkje unnslå seg da ho vart beden om det
Artikkelside

skugge unna

Tyding og bruk

unndra seg;
vegre seg;
Sjå: skugge
Døme
  • han var ikkje den som skugga unna ein kamp
Artikkelside

betakke seg

Tyding og bruk

vegre seg;
seie nei (takk);
Sjå: betakke
Døme
  • betakke seg for noko
Artikkelside

vegring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vegre seg
Døme
  • ta på seg vervet etter lang vegring
Artikkelside

uvegerleg

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich; av vegre eigenleg ‘som ein ikkje kan vegre seg mot’

Tyding og bruk

som ei klar følgje;
heilt klart, absolutt, nødvendigvis
Døme
  • inflasjonen fører uvegerleg til meir arbeidsløyse
Artikkelside
Side 1 av 2