Artikkelside

Bokmålsordboka

unnslå

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å unnslåunnslårunnslohar unnslåttunnslå!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
unnslått + substantivunnslått + substantivden/det unnslåtte + substantivunnslåtte + substantivunnslående

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘slå løs’

Faste uttrykk

  • unnslå seg
    si nei, vegre seg, avslå
    • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe