Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 58 oppslagsord

vanlegvis

adverb

Tyding og bruk

som oftast;
til vanleg
Døme
  • arbeidet sluttar vanlegvis kl. 1600;
  • vanlegvis godt budd

sjølvdaud, sjølvdød

adjektiv

Opphav

norrønt sjalfdauðr

Tyding og bruk

som er daud av alderdom eller sjukdom (særleg om dyr som vanlegvis bli slakta)
Døme
  • ei sjølvdaud høne

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, som saman med verbalet utgjer ei setning, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg

nøtt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hnot; samanheng med latin nux ‘nøtt’

Tyding og bruk

  1. rundvoren frukt med hardt skal kring ein etande kjerne
    Døme
    • knekkje nøtter;
    • ei kake med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr, hard frukt som ikkje opnar seg før spiring, og som vanlegvis har berre eitt frø
  3. i overført tyding: vanskeleg oppgåve;
    utfordring
    Døme
    • ei vanskeleg nøtt;
    • saka er ei juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • tett i nøtta
    dum
  • trong i nøtta
    dum

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

maskin

substantiv hokjønn eller hankjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; frå gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Tyding og bruk

  1. apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Døme
    • brevet var skrive på maskin;
    • eg syr helst på maskin og ikkje for hand
  2. motor, særleg i framkomstmiddel
    Døme
    • det er ein feil på maskinen
  3. maskinrom i fartøy
    Døme
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
    Døme
    • flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
  5. noko stort og effektivt, men upersonleg

Faste uttrykk

  • for eigen maskin
    ved eiga hjelp;
    ved å bruke eigne krefter
    • skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga;
    • han kom seg ut av senga for eigen maskin
  • for full maskin
    med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
    • produksjonen går for full maskin
  • for halv maskin
    med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • han arbeider berre for halv maskin
  • som ein maskin
    effektivt, mekanisk og svært uthaldande
    • ho jobbar vanlegvis som ein maskin

kontinental

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller kjem frå eit fastland, særleg det europeiske

Faste uttrykk

  • kontinental frukost
    lett morgonmåltid, vanlegvis med rista brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffi eller te og jus
  • kontinentalt klima
    tørt klima;
    innlandsklima
    • den spanske høgsletta har kontinentalt klima

indifferent

adjektiv

Opphav

frå latin , av in- og differre ‘vere ulik’

Tyding og bruk

Døme
  • politisk indifferente menneske

Faste uttrykk

  • indifferent sambinding
    i kjemi: kjemisk sambinding som vanlegvis ikkje deltek i kjemiske reaksjonar