Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ustabil

adjektiv

Betydning og bruk

ikke stabil, skiftende, ustadig
Eksempel
  • ustabilt vær;
  • ustabile forhold;
  • et ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft;
  • ustabil likevekt
Artikkelside

ruglete 2, ruglet 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. ustø, vaklende
    Eksempel
    • en ruglete stol
  2. ustabil, omskiftelig
    Eksempel
    • et ruglete aksjemarked
Artikkelside

meson

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk mesos ‘i midten’

Betydning og bruk

ustabil, kortlivet elementærpartikkel som er tyngre enn et elektron, men lettere enn et proton;
jamfør myon
Artikkelside

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

  1. som har med nervene å gjøre
    Eksempel
    • en nervøs lidelse;
    • få nervøst sammenbrudd
  2. som har dårlige nerver;
    Eksempel
    • hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
    • ha nervøse rykninger i ansiktet
  3. Eksempel
    • ventingen gjør meg nervøs;
    • studentene var nervøse før eksamen;
    • moren begynte å bli nervøs for gutten
  4. i overført betydning: ustabil
    Eksempel
    • et nervøst aksjemarked
Artikkelside

myon

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av my (1 og meson

Betydning og bruk

ustabil elementærpartikkel som tilhører leptonene og har en elektrisk ladning på en positiv eller en negativ elementærladning;
tungt elektron
Artikkelside

labilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være labil;
ustabil tilstand
Artikkelside

labil

adjektiv

Opphav

fra senlatin; av latin labi ‘gli, falle’

Betydning og bruk

  1. som lett endrer seg;
    Eksempel
    • labile velgergrupper
  2. om person: som lett kommer i psykisk ubalanse

Faste uttrykk

  • labil likevekt
    i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger lavere enn tyngdepunktet
Artikkelside

astat

substantiv intetkjønn

Uttale

astaˊt

Opphav

av gresk astatos ‘flyktig, ustabil’

Betydning og bruk

svært radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 85;
kjemisk symbol At
Artikkelside

fjorårssesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong i fjor
Eksempel
  • landslaget hadde en ustabil fjorårssesong
Artikkelside

ubestandig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke holdbar
    Eksempel
    • ubestandige kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • være ubestandig av sinn
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

ustabil

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stabil
Døme
  • ustabilt vêr;
  • ustabile tilhøve;
  • eit ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft
Artikkelside

ruglete 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Tyding og bruk

  1. ustø, vaklande
    Døme
    • ein ruglete stol
  2. ustabil, omskifteleg
    Døme
    • ein ruglete aksjemarknad
Artikkelside

glideflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plan flate som noko glir på
Døme
  • preparere glideflata på skiene;
  • raset var ei følgje av nysnø som la seg på ei ustabil glideflate av gammal snø
Artikkelside

meson

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk mesos ‘i midten’

Tyding og bruk

ustabil, kortliva elementærpartikkel som er tyngre enn eit elektron, men lettare enn eit proton;
jamfør myon
Artikkelside

nervøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Tyding og bruk

  1. som gjeld nervane
    Døme
    • nervøse lidingar;
    • få nervøst samanbrot
  2. som har dårlege nervar;
    Døme
    • han vart nervøs av det store arbeidspresset;
    • ho gjekk med korte, nervøse steg
  3. Døme
    • du gjer meg nervøs;
    • ho var veldig nervøs for oppkøyringa;
    • faren tok til å bli nervøs for guten
  4. i overført tyding: ustabil
    Døme
    • ein nervøs aksjemarknad
Artikkelside

myon

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av my (2 og meson

Tyding og bruk

ustabil elementærpartikkel som er eit lepton og har elektrisk ladning på ein positiv eller ein negativ elementærladning;
tungt elektron
Artikkelside

instabil

adjektiv

Opphav

jamfør in- og stabil

Tyding og bruk

Artikkelside

labilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere labil;
ustabil tilstand
Artikkelside

labil

adjektiv

Opphav

frå seinlatin; av latin labi ‘gli, falle’

Tyding og bruk

  1. som lett endrar seg;
    Døme
    • labile veljargrupper
  2. om person: som lett kjem i psykisk ubalanse

Faste uttrykk

  • labil jamvekt
    i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg lågare enn tyngdepunktet
Artikkelside

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stø;
ustødig, vaklande, skjelvande, vinglete;
Døme
  • bordet er, står ustøtt;
  • gå på ustøe føter, med ustøe steg;
  • vere ustø på foten, på handa;
  • ustø grunn;
  • ustø kurs;
  • vere ustø i rettskrivinga;
  • vere ustø på seg sjølv
Artikkelside
Side 1 av 2