Bokmålsordboka
sesong
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en sesong | sesongen | sesonger | sesongene |
Походження
gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; fra latin, av serere ‘så’Значення та вживання
- periode eller årstid for et bestemt arbeid, en bestemt virksomhet eller en tilbakevendende prosess
Приклад
- sesong for skreifiske;
- skiløperne våre har alt begynt sesongen
- som etterledd i ord som
- badesesong
- høysesong
- pollensesong
- turistsesong
- rekke av episoder i en tv-serie
Приклад
- de ventet spent på sesong fire