Bokmålsordboka
høysesong, høgsesong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgsesong | høgsesongen | høgsesonger | høgsesongene |
| en høysesong | høysesongen | høysesonger | høysesongene |
Betydning og bruk
om handelsvirksomhet, kulturaktiviteter eller lignende: tid da det er mest travelt;
tid da noe foregår eller inntreffer hyppigst
Eksempel
- nå er det høysesong for sportshandlerne;
- det er høysesong for akeulykker