Bokmålsordboka
nerve
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nerve | nerven | nerver | nervene |
Opphav
av latin nervus, opprinnelig ‘sene’Betydning og bruk
- streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
Eksempel
- få en nerve i klem
- som etterledd i ord som
- balansenerve
- hørselsnerve
- synsnerve
- i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
- kjerne i noe;det vesentlige
Eksempel
- nerven i forslaget er kravet om likestilling
Eksempel
- en film med nerve;
- det var nerve i spillet hennes
Faste uttrykk
- gå på nerveneirritere noen sterkt
- alt masset går meg på nervene
- ha frynsete/tynnslitte nervervære nervøs, særlig etter en påkjenning
- etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
- ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
- ha nervervære nervøs
- han hadde mye nerver før eksamen
- ha nerver av stålvære kald og rolig uansett påkjenning
- ha sterke nerverikke lide av nervøsitet
- ikke ha/eie nervervære kald og rolig
- hun har ikke nerver før kampen;
- vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
- nervene står/er på høykantdet å være nervøs
- nervene hans står på høykant;
- hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
- treffe en nervetreffe noe viktig
- filmen traff en nerve i befolkningen