Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

tildele

verb

Betydning og bruk

dele ut til;
la få;
gi
Eksempel
  • tildele noen en belønning;
  • han tildeler dem en krevende oppgave;
  • hun tildelte ham et slag i ansiktet

bevilge

verb

Uttale

bevilˊge

Opphav

av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
    • brukt som adjektiv:
      • Stortinget har bevilgende myndighet

Faste uttrykk

  • bevilge seg
    unne seg
    • hun har bevilget seg noen uker fri

tildeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tildele
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

tilstå

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. innrømme at noe er sant;
    Eksempel
    • tilstå en forbrytelse;
    • jeg må tilstå at jeg fremdeles ikke har svart på brevet
  2. Eksempel
    • personer som oppfyller disse vilkårene, kan tilstås bostøtte

tilmåle

verb

Betydning og bruk

tildele noe etter en grundig beregning eller vurdering (av omfang, tiltak eller lignende);
jamfør tilmålt
Eksempel
  • vurdere om det skal tilmåles samfunnsstraff eller fengsel

tilkjenne

verb

Betydning og bruk

tildele ved dom
Eksempel
  • tilkjenne saksomkostninger;
  • han ble tilkjent foreldreretten

utnevne

verb

Betydning og bruk

  1. ansette i embete
    Eksempel
    • utnevne til rektor
  2. Eksempel
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Eksempel
    • utnevne til ridder
  4. spøk. erklære (som)
    Eksempel
    • bli utnevnt til familiens sorte får

allokere

verb

Uttale

alokeˊre

Opphav

gjennom engelsk, fra senlatin allocare; av latin ad ‘til’ og locus ‘sted’

Betydning og bruk

dele ut;

attributt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: grunnegenskap
  2. symbolsk kjennemerke
    Eksempel
    • hammeren er Tors attributt
  3. konkret kjennemerke
    Eksempel
    • fysiske attributter
    • spøkefullt:
      • kvinnelige attributterbryster
  4. i språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig

attribuere

verb

Opphav

fra latin ‘tildele’

Betydning og bruk

angi som sannsynlig opphavsmann, tillegge, tilskrive
Eksempel
  • skjønnere attribuerer maleriet til van Gogh

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tildele

tildela

verb

Tyding og bruk

dele ut til;
la få;
gje
Døme
  • ho vart tildelt eit diplom;
  • han tildeler dei ei krevjande oppgåve

tildeling

substantiv hokjønn

Opphav

av tildele
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

allokere

allokera

verb

Uttale

alokeˊre

Opphav

gjennom engelsk, frå seinlatin allocare; av latin ad ‘til’ og locus ‘stad’

Tyding og bruk

dele ut;

dekorere

dekorera

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin decorare; jamfør dekor

Tyding og bruk

  1. pryde, pynte;
    smykke ut
    Døme
    • få i oppdrag å dekorere den nye kantina
  2. tildele ein orden;
    Døme
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

attributt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin eigenleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Tyding og bruk

  1. (symbolsk) kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor;
    • ho hadde lett synlege attributtbryst
  2. i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)

oppnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike ut eller tildele eit verv eller ei oppgåve;
    Døme
    • oppnemninga av ein komité
  2. Døme
    • oppnemning av alle slags rare uttrykk

attribuere

attribuera

verb

Opphav

frå latin ‘tildele’

Tyding og bruk

gje opp som sannsynleg opphavsmann
Døme
  • skjønarar attribuerer måleriet til van Gogh