Nynorskordboka
attributt
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| eit attributt | attributtet | attributt | attributta |
Вимова
atributˊtПоходження
frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuereЗначення та вживання
- i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
- symbolsk kjennemerke
Приклад
- hamaren er attributtet til Tor
- kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);konkret (kroppsleg) kjennemerke
Приклад
- kvinnelege attributt;
- fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
- i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;jamfør attributiv