Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
120 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av syne – miste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terreng – bli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vogn – se vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i ura – ble borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilo – gått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • tape seg
    • forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    • bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
Artikkelside

teipe, tape 3

verb

Uttale

tæipe

Betydning og bruk

  1. klebe eller lime igjen med teip (1)
  2. ta opp på lydbånd eller magnetbånd
Artikkelside

teip, tape 1

substantiv hankjønn

Uttale

tæip

Opphav

engelsk tape ‘bånd’

Betydning og bruk

Artikkelside

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm
Artikkelside

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å foretrekke noe framfor noe annet;
    det å velge
    Eksempel
    • gjøre et klokt valg;
    • stå foran, treffe et valg;
    • valgets kval(er);
    • valget falt på meg
    • mulighet til å velge
      • gjøre noe av fritt valg, etter eget valg;
      • ikke ha noe valg
  2. avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • kommunevalg, stortingsvalg;
    • valg av nytt styre;
    • stille (seg) til valg;
    • vinne, tape valget;
    • gjøre et godt valg – få mange stemmer

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende
Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

strå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strá

Betydning og bruk

  1. (avrevet og tørket) stengel av gress
    Eksempel
    • tygge på et strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Eksempel
    • et tak av strå

Faste uttrykk

  • et strå kvassere
    litt bedre
    • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • trekke det korteste strået
  • trekke det lengste strået
    vinne, seire
  • trekke strå om
    foreta loddtrekning om
Artikkelside

spill 2, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse;
    veksling
    Eksempel
    • nordlysets spill;
    • høstfjellets spill av farger
  2. Eksempel
    • kommer han nå, blir det spell
  3. livlig virksomhet
    Eksempel
    • kreftenes frie spill
  4. Eksempel
    • et spill med ord
  5. Eksempel
    • et spill av tilfeldigheter
  6. det å delta i organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
    Eksempel
    • dommeren satte spillet i gang;
    • laget viste godt spill;
    • ballen er ute av spill
  7. det å spille med kort, brikker, terninger eller lignende
    Eksempel
    • sjakk er et spill hvor en må tenke mye
  8. det å satse penger i håp om fortjeneste
    Eksempel
    • tape penger i spill
  9. det å spille på musikkinstrument
  10. Eksempel
    • det er forbudt å skyte tiur på spill
  11. det å spille skuespill
    Eksempel
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  12. tilgjorthet
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans side
  13. enkelt parti, omgang av spill (2, 7)
    Eksempel
    • vinne første spillet
  14. sett med kort, brikker eller lignende til å spille med
    Eksempel
    • kjøpe et spill til barna

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • drive sitt spill med noen
    drive ap med noen;
    holde noen for narr
  • fritt spill
    spillerom
    • ha fritt spill;
    • gi fritt spill;
    • kommersielle krefter får fritt spill
  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • sette på spill
    risikere og tape eller miste
    • sette æren på spill
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • slå spillet over ende
    brått avbryte noe
  • spill for galleriet
    bevisst forsøk på å gjøre massen eller publikum fornøyd på en lettvint måte
  • spille et høyt spill
    ta en stor sjanse
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt
Artikkelside

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

  1. overdra mot betaling, avhende
    Eksempel
    • ha noe å selge;
    • selge gården sin;
    • varen selger godt, dårlig – det blir solgt mye, lite av den;
    • oppdager de meg, er jeg solgt – ferdig, fortapt
  2. gi avkall på sin overbevisning, sine idealer mot materielle fordeler
    Eksempel
    • selge sin politiske overbevisning
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • selge seg selv

Faste uttrykk

  • selge inn
    • selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
      lansere på et marked
      • de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
    • skape engasjement for
      • jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
  • selge seg dyrt
    gjøre tapper motstand
    • hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
  • selge seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selge ut
    kvitte seg med (til nedsatt pris)
Artikkelside

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Eksempel
    • det ryker fra pipa;
    • det ryker fra tekoppen;
    • hesten er så varm at det ryker av den
  2. bevege seg raskt;
    Eksempel
    • prisene røk i været;
    • ryke i gulvet;
    • han røk over ende
  3. gå i stykker;
    Eksempel
    • koppen røk i stykker;
    • det vennskapet vil ryke;
    • korsbåndet har røket
  4. tape (2, 1), miste;
    gi tapt
    Eksempel
    • der røk den sjansen;
    • ryke 3–5 i en fotballkamp;
    • alle pengene ryker i regninger

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    begynne å slåss
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller komme i konflikt
    • det røk opp i en voldsom krangel
  • ryke uklar
    bli uvenner
    • hun røk uklar med kollegaene sine
  • ryke ut
    bli slått ut av en konkurranse, turnering eller lignende
    • de røk ut av cupen;
    • partiet røk ut av kommunestyret
  • være så dum at det ryker av en
    være veldig dum
    • hun er så dum at det ryker av henne
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap, gå med tap, gå glipp av, miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • tape terreng – bli driven tilbake, miste oppslutning;
    • vere tapt for denne verda – leve i si eiga verd, vere fråverande
  2. lide nederlag, bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • ei tapt sak;
    • spelet er tapt;
    • den tapande parten

Faste uttrykk

  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
Artikkelside

teipe, tape 3

teipa, tapa

verb

Uttale

tæipe

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. lime (att) med teip (1)
  2. ta opp på teip (3), lydband
Artikkelside

teip, tape 1

substantiv hankjønn

Uttale

tæip

Opphav

engelsk tape ‘band’

Tyding og bruk

  2. lyd- eller magnetband
Artikkelside

halvgått

adjektiv

Tyding og bruk

om tid eller prosess: som er halvveges gjennomført
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • etter halvgått løp skjønte eg at eg ville tape;
    • dei halvgåtte løpa gjorde henne motlaus
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • løpet var framleis berre halvgått;
    • løpa var framleis berre halvgått
Artikkelside

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje, det å ta noko heller enn noko anna
    Døme
    • gjere eit klokt val;
    • valet fall på meg
    • høve til å velje
      • gjere noko av fritt val, etter eige val;
      • ikkje ha noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • kommuneval;
    • stortingsval;
    • val av nytt styre;
    • stille (seg) til val;
    • vinne, tape valet;
    • gjere eit godt val – få mange røyster

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    måtte veljast på nytt for å kunne halde fram i eit verv eller liknande
Artikkelside

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet – tømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utor – tape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om
Artikkelside

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. Døme
    • kjem ho no, blir det spel
  3. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  4. Døme
    • eit spel med ord
  5. det å delta i organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  6. det å spele med kort, brikker, terningar eller liknande
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  7. det å satse (pengar) i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. det å spele på musikkinstrument
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  9. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  10. det å spele skodespel
    Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  11. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  12. einskild omgang, parti av eit spel (1, 6)
    Døme
    • vinne første spelet
  13. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    riskikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    tvinge ein motstandar til å gje opp
  • spel for galleriet
    medvite forsøk på å gjere massen eller publikum nøgde på ein lettvint måte
  • spele eit høgt spel
    ta ein stor vågnad
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
Artikkelside

sidan 2

adverb

Opphav

norrønt síðan; samanheng med sist (3

Tyding og bruk

  1. etter den tid, etterpå, seinare
    Døme
    • det skal vi snakke om sidan;
    • sidan fór dei heim
  2. så og så lang tid etter at noko hende
    Døme
    • det er to år sidan
  3. brukt som preposisjon: frå (eit gjeve tidspunkt)
    Døme
    • ho har budd der sidan nyttår

Faste uttrykk

  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
Artikkelside
Side 1 av 7