Bokmålsordboka
æresforpliktet, æresforplikta
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| æresforplikta | æresforplikta | æresforplikta | æresforplikta |
| æresforpliktet | æresforpliktet | æresforpliktede | æresforpliktede |
| æresforpliktete | æresforpliktete | ||
Значення та вживання
som har en forpliktelse som en vil tape mye ære på å forsømme
Приклад
- være æresforpliktet til å stå ved sin ektefelles side