tøddel
substantiv hankjønn
Opphav
lavtysk tuttel, egentlig ‘brystvorte’, beslektet med I tutBetydning og bruk
- prikk(er), strek(er) over bokstavtegn for å angi en viss uttale
Eksempel
- ä er a med tødler
- bitte liten del, grann (etter Matt 5, 18)
Eksempel
- ikke forandre en tøddel