Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
stum
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
beslektet
med
stamme
(
3
III)
Betydning og bruk
som ikke kan
eller
vil snakke
Eksempel
de fikk se
stumme
tale, vanføre bli friske
–
Matt 15,31
;
være
stum
som en østers
målløs
(
1
I)
bli helt
stum
av forbauselse
tyst
,
stille
(
2
II)
radioen ble
stum
uten ord
Eksempel
en
stum
hilsen
;
i blikket lå det en
stum
bønn
;
stum
sorg, fortvilelse
som ikke uttales
Eksempel
‘t’ er
stum
i ‘det’
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
mæle
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
stemme
(
1
I
, 1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Eksempel
snakke med rustent
mæle
taleevne
i
sammensetninger
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
taleevne
,
stemme
(
1
I
, 1)
,
tale
(
1
I
, 1)
Eksempel
være grov i
målet
system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Eksempel
skrive på
målet
som etterledd i ord som
bokmål
folkemål
morsmål
talemål
særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak
i ord som
giftermål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få ordene fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
miste mål og mæle
Betydning og bruk
bli stum
;
ikke få fram et ord
;
Se:
mæle
,
mål
Artikkelside
målløs
2
II
,
mållaus
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
som ikke kan snakke
;
stum
(1)
Eksempel
jeg har vært
målløs
i to dager
;
bli
målløs
av skrekk
Artikkelside
miste munn og mæle
Betydning og bruk
bli stum
;
ikke få fram et ord
;
Se:
miste
,
munn
,
mæle
Artikkelside
miste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mist
, av
misse
;
i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk
Betydning og bruk
ikke lenger ha
;
rote bort, tape
Eksempel
miste
nøklene
;
miste
håret
;
miste
synet
;
miste
foreldrene sine
;
miste
håpet
;
miste
oversikten
;
vi har ingen tid å
miste
;
de mister motet
;
de
mistet
alt de eide i brannen
;
tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
miste
bussen
Faste uttrykk
miste ansikt
oppleve (offentlig) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside
falle i staver
Betydning og bruk
bli stum av forundring
eller
beundring; falle i tanker
;
Se:
stav
Artikkelside
østers
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
gjennom
latin
,
fra
gresk
ostreion
‘østers, musling’
;
jamfør
norrønt
óstra
femininum
Betydning og bruk
musling
av familien
Ostreidae
Eksempel
stum som en
østers
–
helt stum
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
stum
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
;
samanheng
med
stamme
(
3
III)
Tyding og bruk
som ikkje kan
eller
vil snakke
Døme
vere fødd stum
;
stum som ein østers
–
heilt tagal, uvillig til å snakke
mållaus
(
2
II)
bli stum av undring
lydlaus
,
still
(
2
II)
radioen vart stum
utan ord
Døme
det låg ei stum bøn i auga hennar
;
stum sorg
som ikkje blir uttalt
Døme
t er stum i pronomenet «det»
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
mæle
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
røyst
(1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Døme
snakke med lågt mæle
taleevne
i
samansetningar
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
taleevne
,
tale
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
Døme
vere grov i målet
;
skjelve i målet
system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Døme
det norske målet
;
dei klassiske måla
;
på vårt mål
;
teateret spelar på målet
som etterledd i ord som
bokmål
kvardagsmål
morsmål
talemål
særleg
brukt som etterledd i
samansetningar
: utsegn, avtale, sak
i ord som
giftarmål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få orda fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
miste
,
misse
1
I
mista, missa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
missa
,
i tydinga ‘kome for seint’ frå
engelsk
;
samanheng
med
miss
(
2
II)
og
mis-
Tyding og bruk
ikkje lenger ha
;
rote bort, tape
Døme
miste
paraplyen
;
miste
håret
;
miste livet
;
miste
pusten
;
miste
interessa
;
miste
foreldra sine
;
vi har inga tid å
miste
;
mange mistar jobben no
;
ho mista alt ho åtte i brannen
;
dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
miste
bussen
Faste uttrykk
miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside
mållaus
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje kan snakke
;
stum
(1)
Døme
eg var så forkjølt at eg var reint mållaus
;
bli mållaus av skrekk
Artikkelside
miste mål og mæle
Tyding og bruk
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
;
Sjå:
mæle
,
mål
Artikkelside
miste munn og mæle
Tyding og bruk
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
;
Sjå:
miste
,
munn
,
mæle
Artikkelside
falle i stavar
Tyding og bruk
(om kjerald) gå sund
;
gløyme seg
;
bli stum av beundring el. forundring
;
Sjå:
stav
Artikkelside
dummy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dømˊmi
Opphav
frå
engelsk
‘stum person’
Tyding og bruk
naturtru modell i full størrelse
Døme
ein dummy i full målestokk av bygga
gjenstand som blir brukt til narring, som erstattar ein annan, eller markerer staden han manglar
Døme
med ein dummy fastspent i bilbeltet i førarsetet
blindemann
i bridge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100