Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

storme

verb

Opphav

av storm

Betydning og bruk

  1. blåse sterkt
    Eksempel
    • det snødde og stormet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • stormende vær
  2. være i sterkt indre opprør, heftig bevegelse
    Eksempel
    • det stormet inni meg!
    • som adjektiv i presens partisipp: lidenskapelig, voldsom
      • stormende kjærlighet;
      • gjøre stormende kur til en;
      • stormende jubel;
      • gjøre stormende lykke
  3. Eksempel
    • alle mann stormet ut
    • ta ved storm(angrep), med makt
      • storme fiendens stillinger;
      • politiet stormet det okkuperte huset;
      • publikum stormet sperringene
    • i presens partisipp:
      • komme stormende

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som sturte

Betydning og bruk

  1. rase, strømme, falle (ned)
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • styrte ned;
    • tårnet styrtet sammen
  2. støte, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noen i avgrunnen
  3. Eksempel
    • styrte på dør

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

buse 2

verb

Opphav

av lavtysk busen ‘svire’; beslektet med bus (3

Betydning og bruk

  1. storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
    Eksempel
    • buse fram i trafikken;
    • hun bare buser

Faste uttrykk

  • buse ut
    si noe brått og ubetenksomt
    • buse ut med egne meninger

fuse

verb

Betydning og bruk

haste, strømme, storme
Eksempel
  • hun fuser fram

druse 2

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning;
    Eksempel
    • druse ballen i mål;
    • druse snøballen i veggen
  2. slå eller sparke hardt;
    Eksempel
    • druse ned fienden;
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Eksempel
    • druse i bakken
  4. Eksempel
    • politiet var på vei, så jeg druste av gårde;
    • hun druste gjennom spillelista

rushe

verb

Uttale

røsˋje

Opphav

av rush

Betydning og bruk

skynde på, sette fart i;
storme framover
Eksempel
  • de rushet gjennom vedtaket;
  • rushe av gårde

ruse 3

verb

Betydning og bruk

  1. storme fram;
    Eksempel
    • keeperen ruste ut og snappet ballen;
    • elgen har rust utfor et stup
  2. la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
    Eksempel
    • sjåføren ruste motoren

bestorme

verb

Uttale

bestårˊme

Opphav

opphavlig ‘storme en festning’

Betydning og bruk

storme (3) løs på
Eksempel
  • bestorme en med spørsmål;
  • bli bestormet av nysgjerrige mennesker

Nynorskordboka 11 oppslagsord

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
    • i presens partisipp:
      • stormande vêr
    • i presens partisipp: ofseleg, kjenslefylt
      • stormande kjærleik;
      • gjere stormande kur til nokon;
      • stormande jubel;
      • gjere stormande lykke
  2. Døme
    • alle mann storma fram, ut
    • ta med storm(åtak)
      • storme stillingane til fienden;
      • politiet storma det okkuperte huset;
      • publikum storma sperringane
      • kome stormande

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgangi kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgangdvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bakpå buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgangha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (2
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • han druste ballen opp i vinkelen;
    • druse til broren sin
  2. slå eller sparke hardt;
    Døme
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Døme
    • druse i bakken;
    • i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
  4. Døme
    • vi druser i veg;
    • bandet druste til med ein god gammal slager
  5. Døme
    • det druste halm ned på henne;
    • glitteret druste ned på papiret

forsere

forsera

verb

Opphav

frå fransk ‘tvinge’; samanheng med forse

Tyding og bruk

  1. auke farten på;
    skunde, presse fram
    Døme
    • forsere arbeidet;
    • skeiseløparen forserer i svingen
  2. trengje gjennom eller inn i;
    Døme
    • forsere muren;
    • forsere hindringar;
    • forsere grensa

ruse 3

rusa

verb

Tyding og bruk

  1. storme fram;
    Døme
    • keeperen rusa ut og tok ballen;
    • han har rusa ned frå taket
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ho rusa motoren

styrme

styrma

verb

Opphav

norrønt styrma; av storm

Tyding og bruk

storme (2), strøyme til

rushe

rusha

verb

Uttale

røsˋje

Opphav

av rush

Tyding og bruk

skunde på, setje fart i;
storme framover
Døme
  • vi vil ikkje rushe saka gjennom;
  • dei rusha gjennom løypene