Avansert søk

167 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste

stokk 2

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende:
Eksempel
  • stokk døv, stokk konservativ

stokke

verb

Betydning og bruk

  1. blande spillkort
    Eksempel
    • stokke før en deler ut nye kort
  2. blande sammen
    Eksempel
    • stokke ordene, begrepene

Faste uttrykk

  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokket det seg helt for henne

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Eksempel
  • jeg stokk da jeg fikk se dem;
  • det stokk i henne

hule ut

Betydning og bruk

Sjå: hule
  1. gjøre hul
    Eksempel
    • hule ut en stokk
  2. i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
    Eksempel
    • inflasjonen huler ut pengeverdien

gå over stokk og stein

Betydning og bruk

gå uvørent, slurvet for seg;
Sjå: stokk

vinstokk

substantiv hankjønn

Opphav

av stokk (1 (I,4)

Betydning og bruk

stuke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘være stiv’, beslektet med stokk

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Eksempel
  • stuke en bolt;
  • stuke en hjulringpresse sammen om felgen

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk, påle
    Eksempel
    • grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
    • målstang
      • skuddet gikk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
  2. oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

pryle

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Betydning og bruk

slå som straff;
gi juling;
  • brukt som adjektiv:
    • se ut som en prylt hund

Nynorskordboka 99 oppslagsord

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein

stokk 2

adverb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

forsterkande: fullstendig, heilt;
Døme
  • stokk dauv;
  • stokk konservativ

stokke

stokka

verb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

  1. blande spelkort
    Døme
    • stokke før ein deler ut nye kort
  2. blande saman
    Døme
    • stokke omgrepa, orda

Faste uttrykk

  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokka det seg heilt for henne

støkke 1

støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva

Tyding og bruk

  1. fare opp i brå redsle;
    Døme
    • eg stokk da eg såg det;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Døme
    • sveitten stokk av han
  3. Døme
    • det stokk eit stykke or berget

all sin dag

Tyding og bruk

all si tid;
heile livet;
Sjå: all, dag
Døme
  • han var stokk konservativ all sin dag

gå over stokk og stein

Tyding og bruk

òg: skje på ein uvyrden og slurvete måte;
Sjå: stokk

pryle

pryla

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Tyding og bruk

slå som straff;
gje juling;
  • brukt som adjektiv:
    • sjå ut som ein prylt hund

lurk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lurkr

Tyding og bruk

  1. stor og grov stokk
  2. stor og tung kar;
    Døme
    • ein svær lurk;
    • ein lurk av ein kar

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar