Bokmålsordboka
stokke
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å stokke | stokker | stokka | har stokka | stokk! |
| stokket | har stokket | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| stokka + іменник | stokka + іменник | den/det stokka + іменник | stokka + іменник | stokkende |
| stokket + іменник | stokket + іменник | den/det stokkede + іменник | stokkede + іменник | |
| den/det stokkete + іменник | stokkete + іменник | |||
Походження
av stokk (1Значення та вживання
- blande spillkort
Приклад
- stokke før en deler ut nye kort
- blande sammen
Приклад
- han har problemer med at han ofte stokker ordene
Фіксовані вирази
- stokke beinaplassere beina riktig i forhold til hverandre
- spissen klarte ikke å stokke beina foran mål
- stokke kortene
- blande spillkortene
- plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
- bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen
- stokke seggå i surr;
gå i stå- på eksamen stokket det seg helt for henne