Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
stillstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
og
stand
(
1
I)
Betydning og bruk
det å stå stille, stans i utvikling
eller lignende
;
jamfør
våpenstillstand
Eksempel
stillstand
i næringslivet
Artikkelside
gro mose på
Betydning og bruk
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
;
Se:
mose
Eksempel
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
Artikkelside
på beina
Betydning og bruk
Se:
bein
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
Eksempel
hele huset var på
beina
klokka seks
frisk etter sykdom
Eksempel
være på beina etter en kraftig forkjølelse
i gang etter stillstand
;
i virksomhet
Eksempel
stable en kriserammet økonomi på beina igjen
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mosi
;
beslektet
med
myr
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for tre
rekker
(
1
I)
av små
sporeplanter
uten røtter og
ledningsvev
Eksempel
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Eksempel
sette seg ned i den myke mosen
lav
(
1
I)
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
ugler i mosen
noe mistenkelig
;
noe som ikke stemmer
Artikkelside
bein
1
I
,
ben
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bein
;
jamfør
dansk
ben
Betydning og bruk
del av et
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Eksempel
beina
i kroppen
;
lammekjøtt med bein
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribbein
knokkel med kjøttrester på
;
knoke
(2)
Eksempel
kaste et
bein
til hunden
emne
(
1
I
, 1)
av
bein
(
1
I
, 1)
Eksempel
redskaper av bein
kroppsdel som brukes til å gå med
;
kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
Eksempel
alle insekter har tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke
beinet
;
stå på ett
bein
noe som (i form og funksjon) ligner et
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armer og bein
voldsom bevegelse med armer og bein
det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
travel, oppjaget aktivitet
det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon
;
det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
bare skinn og bein
radmager
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
flere bein å stå på
mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
få bein å gå på
om penger eller andre goder: forsvinne fort
feriepengene fikk bein å gå på
få et bein innenfor
få innpass
gjennom marg og bein
inn til det innerste (så det gjør vondt)
skriket gikk gjennom marg og bein
ha beina på jorda
være realistisk, jordnær
ikke sette sine bein …
med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
der vil jeg ikke sette mine
bein
mer
komme ned på beina
komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
partiet kom ned på beina i denne saken også
mange om beinet
mange som konkurrerer om noe
med begge beina
uten forbehold
;
fullt og helt
et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
med ett bein i hver leir
med sympatier for begge parter
med halen mellom beina
som viker unna
;
skamfull, engstelig
stikke av med halen mellom beina
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
hele huset var på
beina
klokka seks
frisk etter sykdom
være på beina etter en kraftig forkjølelse
i gang etter stillstand
;
i virksomhet
stable en kriserammet økonomi på beina igjen
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
oppdagelsen slo
beina
vekk under alle tidligere teorier
stå med det ene beinet i graven
være døden nær
stå opp med det gale beinet først
være morgengretten
;
være i dårlig humør
stå på egne bein
klare seg selv
;
være (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
begynne å gå
turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
legge på sprang
tyvene tok beina fatt
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta til beins
løpe sin vei
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
være dårlig til beins
;
lett til beins
;
skrøpelig til beins
;
en fotballspiller som er kjapp til beins
;
ungdom som er raske til beins
Artikkelside
dødvann
,
dødvatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
i betydning 2 etter
engelsk
dead water
Betydning og bruk
(farvann med) ferskt
eller
brakt vann oppå salt vann slik at det oppstår styrevansker for skip
Eksempel
fartøyet tar
dødvann
i overført betydning
:
stillstand
,
stagnasjon
Eksempel
saken ligger i
dødvann
Artikkelside
stagnere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
stagnum
‘stillestående vann’
Betydning og bruk
vise stillstand, gå i stå
Eksempel
utviklingen er i ferd med å
stagnere
;
byens vekst har stagnert
;
stagnere
som kunstner
Artikkelside
stagnasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
se
stagnere
Betydning og bruk
stillstand, stans i utvikling
eller lignende
Eksempel
stagnasjon
i næringslivet
;
økonomisk
stagnasjon
Artikkelside
bakevje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(stillere) strøm (i elv
eller
større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
Eksempel
båten ble liggende i en
bakevje
vik, krok med
bakevje
(1)
i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling
;
stillstand
Eksempel
havne i en bakevje
;
en økonomisk bakevje
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
stillstand
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
det å stå
still
(
2
II
, 1)
;
stogg i ei utvikling
eller liknande
Døme
våpenstillstand
;
stillstand i næringslivet
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mosi
;
samanheng
med
myr
Tyding og bruk
samnemning for tre
rekkjer
(
1
I)
av små
sporeplanter
utan røter og
leiingsvev
Døme
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Døme
setje seg ned i den mjuke mosen
lav
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
vere urørleg altfor lenge
;
vere utdatert eller prega av stillstand
eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
ugler i mosen
noko mistenkjeleg
;
noko som ikkje stemmer
Artikkelside
igjen
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Tyding og bruk
tilbake til same staden
;
att
(2)
Døme
kome heim igjen
;
kom snart igjen!
tilbake på same staden
;
att
(3)
Døme
halde igjen
;
ho lever igjen etter at mannen døydde
;
etle igjen noko
;
bli verande igjen
på ny
;
att
(5)
Døme
byrje på skulen igjen
;
gjere noko om igjen
brukt om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt
;
att
(6)
Døme
få igjen noko ein har lånt vekk
;
byggje kyrkja opp igjen etter brannen
;
finne igjen noko ein har mista
;
friskne til igjen
;
kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande
;
att
(7)
Døme
lat igjen døra!
knyt igjen sekken!
skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest
;
att
(8)
Døme
ha noko igjen for bryet
;
dette skal du ha igjen!
det er litt igjen i flaska
Faste uttrykk
igjen og igjen
gong på gong
;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Artikkelside
bein
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bein
Tyding og bruk
del av eit
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Døme
brusk og bein
;
det er mykje bein i sild
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribbein
kjøtbein
;
knoke
(2)
Døme
kaste eit bein til hunden
emne av
bein
(
1
I
, 1)
Døme
eit knivskaft av bein
lem til å gå med
;
ganglem
frå hofte til fotblad hos menneske
Døme
insekt med tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke beinet
;
stå på eitt bein
noko som (i form og funksjon) liknar eit
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armar og bein
svært mykje bruk av armar og bein
det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
travel, oppjaga verksemd
det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
berre skinn og bein
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
fleire bein å stå på
meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
verksemda treng fleire bein å stå på
få bein å gå på
om pengar eller andre gode: bli fort borte
dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
få eit bein innanfor
få innpass
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein
ha beina på jorda
vere realistisk, jordnær
ikkje beinet
ikkje nokon ting
ikkje setje sine bein …
med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
kome ned på beina
kome seg ut av ei knipe på ein god måte
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
med begge beina
utan atterhald
;
fullt og heilt
hoppe i det med begge beina
med eitt bein i kvar leir
med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
med halen mellom beina
som vik unna
;
skamfull, engsteleg
stikke av med halen mellom beina
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
korpset er på beina att
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå opp med det galne beinet først
vere morgongretten
;
vere i dårleg humør
stå på eigne bein
klare seg sjølv
;
vere (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
byrje å gå
bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
leggje på sprang
tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta beina på nakken
skunde seg
;
flykte av stad
ta til beins
springe sin veg
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
vere dårleg til beins
;
kjapp til beins
;
svak til beins
;
han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside
ta igjen
Tyding og bruk
Sjå:
igjen
,
ta
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
Døme
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
Døme
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
Døme
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Artikkelside
gro mose på
Tyding og bruk
vere urørleg altfor lenge
;
vere utdatert eller prega av stillstand
;
Sjå:
mose
Døme
eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
Artikkelside
på beina
Tyding og bruk
Sjå:
bein
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
Døme
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
Døme
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
Døme
korpset er på beina att
Artikkelside
bakevje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(stillare) straum (i elv
eller
større bekk) som
på grunn av
naturleg hindring skjer ut frå hovudstraumen og bøyer attende
;
ide
(
1
I)
Døme
båten vart liggjande i ei bakevje
vik, krok med
bakevje
(1)
i overført tyding: stagnert tilstand, utvikling
;
stillstand
Døme
laget har hamna i ei bakevje
;
ei politisk bakevje
Artikkelside
daudvatn
,
dødvatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
2 etter
engelsk
dead water
Tyding og bruk
vanskeleg farvatn der ferskvatn ligg oppå saltvatn
Døme
fartøyet kom seg ikkje ut or daudvatnet
i
overført tyding
:
stillstand
,
stagnasjon
Døme
saka ligg i daudvatn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100