Bokmålsordboka
skjelett
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et skjelett | skjelettet | skjelettskjeletter | skjelettaskjelettene |
Opphav
gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'Betydning og bruk
- beinrad, knokkelsystem hos virveldyr
- ytre beskyttende skall hos lavere dyreformer
- bærende, sammenbindende konstruksjon i bygg, skip og lignende
- skjema, grunnelementer som en framstilling eller lignende er bygd på