Bokmålsordboka
bekkenbein, bekkenben
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bekkenbein | bekkenbeinet | bekkenbein | bekkenbeinabekkenbeinene |
et bekkenben | bekkenbenet | bekkenben | bekkenbenabekkenbenene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bekkenbein | bekkenbeinet | bekkenbein | bekkenbeinabekkenbeinene |
et bekkenben | bekkenbenet | bekkenben | bekkenbenabekkenbenene |