Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

stabil

adjektiv

Opphav

fra latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

som ikke endrer seg;
fast, stø;
varig
Eksempel
  • en stabil værtype;
  • stabil arbeidskraft;
  • stabile priser

Faste uttrykk

  • stabil likevekt
    i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet;
    til forskjell fra labil likevekt
Artikkelside

stabil likevekt

Betydning og bruk

i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet;
til forskjell fra labil likevekt;
Se: stabil
Artikkelside

stabilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være stabil;
fasthet, støhet
Eksempel
  • et samfunn i stabilitet
Artikkelside

stabilisere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

gjøre (mer) stabil eller stø
Eksempel
  • stabilisere en valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer

Opphav

av stabilisere

Betydning og bruk

  1. apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro
    Eksempel
    • mange passasjerskip har stabilisatorer;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetningsstoff som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
  3. noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
    Eksempel
    • valutaen var en viktig stabilisator
Artikkelside

etablere seg

Betydning og bruk

  1. stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende;
    få en trygg og stabil posisjon
    Eksempel
    • vi flyttet ut av byen for å etablere oss;
    • etablere seg i lokalsamfunnet
  2. starte firma
    Eksempel
    • bedriften etablerte seg i utlandet
Artikkelside

tilregnelig

adjektiv

Betydning og bruk

psykisk stabil (og ansvarlig for sine handlinger)

Faste uttrykk

  • strafferettslig tilregnelig
    som kan idømmes straff
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cursus ‘løp’

Betydning og bruk

  1. retning (1) for bevegelse;
    Eksempel
    • holde en nordlig kurs;
    • stikke ut kursen;
    • skiløperne kom ut av kurs i uværet;
    • sette kursen hjem
  2. retning for utvikling;
    Eksempel
    • selskapet måtte justere kursen;
    • hun endret historiens kurs
  3. gjeldende pris på penger, verdipapirer og lignende
    Eksempel
    • kursen på norske kroner er stabil;
    • aksjene har steget i kurs
  4. enkelt ledning i et elektrisk system;

Faste uttrykk

  • legge om kursen
    • forandre retning
      • skipet la om kursen noen grader
    • forandre plan eller holdning
      • regjeringen må legge om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast holdning eller plan
    • skipet holdt stø kurs;
    • laget har stø kurs mot opprykk
  • stå høyt i kurs
    være høyt verdsatt;
    være godt likt
    • fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen
Artikkelside

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv:
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment
Artikkelside

etablere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin stabilire ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

starte, sette i gang;
Eksempel
  • etablere et selskap;
  • etablere rutiner for håndtering av farlig avfall;
  • etablere kontakt

Faste uttrykk

  • etablere seg
    • stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende;
      få en trygg og stabil posisjon
      • vi flyttet ut av byen for å etablere oss;
      • etablere seg i lokalsamfunnet
    • starte firma
      • bedriften etablerte seg i utlandet
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

stabil

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

som ikkje endrar seg;
fast, stø;
varig
Døme
  • stabil arbeidskraft;
  • stabile prisar;
  • eit stabilt vêrlag

Faste uttrykk

  • stabil jamvekt
    i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
    til skilnad frå labil jamvekt
Artikkelside

stabil jamvekt

Tyding og bruk

i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
til skilnad frå labil jamvekt;
Sjå: stabil
Artikkelside

stabilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere stabil;
fastleik, støleik
Døme
  • ein båt med god stabilitet;
  • skape ro og stabilitet
Artikkelside

stabilisere

stabilisera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

gjere (meir) stabil eller stø
Døme
  • stabilisere ein valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen
Artikkelside

tilrekneleg

adjektiv

Tyding og bruk

psykisk stabil (og ansvarleg for eigne handlingar)
Døme
  • vere heilt tilrekneleg

Faste uttrykk

  • strafferettsleg tilrekneleg
    som kan idømast straff
Artikkelside

etablert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Døme
    • etablerte artistar;
    • ein etablert restaurant;
    • etablerte par med stabil økonomi
  2. allment godkjend
    Døme
    • dette er etablert praksis;
    • etablerte sanningar;
    • det etablerte politiske systemet
    • brukt som substantiv
      • nye idear som utfordrar det etablerte;
      • motstand mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterande samfunnet med dei lovene, verdiane, normene, fordommane og liknande som gjeld;
    establishment
Artikkelside

etablere

etablera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin stabilire ‘gjere fast’

Tyding og bruk

starte, setje i gang;
Døme
  • etablere ei bedrift;
  • etablere kontakt;
  • etablere eit nytt tilbod for ungdomane i bygda

Faste uttrykk

  • etablere seg
    • stifte familie, få seg fast jobb, bustad og liknande;
      få ein trygg og stabil posisjon
      • dei etablerte seg seint i livet;
      • etablere seg i eit nytt område
    • starte verksemd
Artikkelside

damp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. mengd av ørsmå væskedropar i luft som ser skyliknande ut;
    Døme
    • det kom røyk og damp frå kjelen;
    • det dogga på ruta av all dampen
  2. vatn oppheta til gassform, brukt som energikjelde
    Døme
    • skipet er drive på damp;
    • kraftverket treng stabil tilførsel av damp
  3. gassform av stoff som ved normal temperatur er fast eller flytande
    Døme
    • radioaktiv damp;
    • giftige dampar
  4. dampbåt (i rutefart)
    Døme
    • der kjem dampen;
    • stige om bord på dampen

Faste uttrykk

  • for full damp
    for fullt;
    av alle krefter, for full fart
    • toget køyrer for full damp mot hovudstaden;
    • skipet gjekk for full damp ut fjorden;
    • jobbe for full damp
  • få opp dampen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller forbetre prestasjonane
    • toget fekk opp dampen etter nokre kilometer;
    • hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet;
    • laget har for alvor fått opp dampen
  • halde dampen oppe
    halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like
    • restauranten må halde dampen oppe i romjula;
    • laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen
Artikkelside

ubryteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan brytast ned;
fast, stabil, vedvarande;
Døme
  • ubryteleg venskap
Artikkelside
Side 1 av 2