Розширений пошук

1448 результатів

Словник букмола 687 oppslagsord

slik

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Значення та вживання

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Приклад
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Приклад
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Приклад
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Приклад
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Фіксовані вирази

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett

-tydig

прикметник

Походження

av tyde (2

Значення та вживання

som har slik betydning som førsteleddet sier;

synkronisere

дієслово

Походження

av synkron

Значення та вживання

  1. gjøre samtidig;
    skape samtidighet
    Приклад
    • danserne synkroniserte bevegelsene
  2. sette lyd til en film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilde
  3. i IT: gjøre informasjon som ligger lagret i to ulike systemer helt eller delvis lik
    Приклад
    • programvaren gjør det mulig å synkronisere kalender og kontakter med pc-en

tie

дієслово

Походження

norrønt þegja

Значення та вживання

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Приклад
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Приклад
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Приклад
    • hun tier med det hun vet

Фіксовані вирази

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe

vrenge

дієслово

Походження

norrønt rengja; jamfør vrang

Значення та вживання

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Приклад
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Приклад
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Приклад
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Приклад
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Фіксовані вирази

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg

usagt

прикметник

Значення та вживання

ikke sagt
Приклад
  • usagte ord;
  • ønske noe usagt;
  • det skal være usagt om det forholder seg slikjeg kan eller vil ikke uttale meg om det forholder seg slik

vegg

іменник чоловічий

Походження

norrønt veggr

Значення та вживання

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Приклад
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Приклад
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Фіксовані вирази

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

granngivelig

прислівник

Походження

beslektet med grann (2

Значення та вживання

Приклад
  • det hørtes granngivelig slik ut;
  • jeg husker granngivelig at hun sa det;
  • slik ser det granngivelig ut

vel 3

прислівник

Походження

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Значення та вживання

  1. Приклад
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Приклад
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Приклад
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Приклад
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Приклад
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Приклад
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Приклад
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Приклад
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Фіксовані вирази

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

fatt 1

прикметник

Походження

jamfør tafatt

Значення та вживання

som det står til;
stelt
Приклад
  • være galt fatt;
  • er det slik fatt?

Словник нюношка 761 oppslagsord

slik

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Значення та вживання

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Приклад
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Приклад
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Приклад
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Приклад
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Фіксовані вирази

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt

slikje, slike

slikja, slika

дієслово

Походження

samanheng med slim

Значення та вживання

  1. vere glatt og glinsande
    Приклад
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;

-tydig

прикметник

Походження

av tyde (2

Значення та вживання

som har tyding slik førsteleddet seier;

synkronisere

synkronisera

дієслово

Походження

av synkron

Значення та вживання

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Приклад
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Приклад
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en

-fengd

прикметник

Походження

jamfør norrønt -fengr; samanheng med (2

Значення та вживання

  1. som er å få, som finst slik som førsteleddet seier; til dømes fåfengd (2, lettfengd og snarfengd
  2. som er slik voren som førsteleddet seier; til dømes hardfengd og tynnfengd
  3. som har (fått åtak av) det som førsteleddet seier; jamfør fengje (3, 3), til dømes feberfengd, giftfengd og pestfengd

-føttes

прислівник

Походження

av fot (1

Значення та вживання

med slik fotstilling som førsteleddet seier;
i ord som andføttes

føtt

прикметник

Походження

norrønt fǿttr; av fot (1

Значення та вживання

  1. som er (slik eller slik) laga eller utrusta med omsyn til føter
    Приклад
    • hesten er godt føtt
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: med slik fot som førsteleddet nemner;
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: med det talet på føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firføtt

-fota

прикметник

Походження

av fot (1

Значення та вживання

  1. med slik fot som førsteleddet nemner;
    i ord som lettfota
  2. med så mange føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firfota (1) og femfota

umogleg, umogeleg

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Приклад
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Приклад
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Приклад
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Фіксовані вирази

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat

-æt

прикметник

Походження

jamfør norrønt ætr ‘som kan etast’; samanheng med ete (2

Значення та вживання

som et slik som førsteleddet nemner;
i ord som småæt og storæt