Bokmålsordboka
skave
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skave | skaver | skava | har skava | skav! |
| skavet | har skavet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skava + substantiv | skava + substantiv | den/det skava + substantiv | skava + substantiv | skavende |
| skavet + substantiv | skavet + substantiv | den/det skavede + substantiv | skavede + substantiv | |
| den/det skavete + substantiv | skavete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skafaBetydning og bruk
skrape, skjære med skarpt redskap
Eksempel
- skave på et fenalår;
- skave bark til krøttera;
- skave av noe