Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plass – få orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen! – løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tre – tredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse
Artikkelside

takk 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þǫkk

Betydning og bruk

  1. følelse av plikt og velvilje overfor noen som har gjort en en tjeneste eller vist velvilje;
    Eksempel
    • være full av takk
  2. ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
    Eksempel
    • få en gave til takk;
    • få blomster som takk for innsatsen;
    • du skal ha takk for at du sa ifra;
    • være noen takk skyldig;
    • si noen et takkens ord
  3. brukt i utrop for å gi uttrykk for takknemlighet;
    brukt i høflig samtykke eller avslag
    Eksempel
    • takk for maten;
    • takk for hjelpen;
    • takk for sist;
    • takk for nå;
    • takk for lånet;
    • takk, nå er jeg forsynt;
    • ja takk;
    • nei takk
  4. brukt ironisk om gjengjeld som viser manglende takknemlighet
    Eksempel
    • er dette takken etter alt vi har gjort for deg?

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    brukt som uttrykk for negativ overraskelse: da er det gjort;
    da nytter ingen ting
  • mange takk
    brukt for å uttrykke stor takknemlighet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • ta til takke med
    nøye seg med
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • takk og farvel
    det at noe tar slutt
    • taper vi denne kampen, er det takk og farvel til førstedivisjon
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

svar

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svar

Betydning og bruk

  1. muntlig eller sktiftlig ytring eller kroppsbevegelse som en svarer med
    Eksempel
    • gi gode svar;
    • få svar på en forespørsel;
    • få svar fra kommunen;
    • skrive et svar i avisen;
    • få bare et skuldertrekk til svar
  2. Eksempel
    • riktig svar på et regnestykke
  3. Eksempel
    • Snorre er Nordens svar på Homer

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • stå til svars
    være ansvarlig for noe
  • svar på tiltale
    svar som fortjent
    • hun fikk svar på tiltale;
    • han gav svar på tiltale
  • være til svars
    være å få i tale
Artikkelside

samvittighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin conscientia ‘medviten’

Betydning og bruk

indre følelse av hva som er rett eller urett
Eksempel
  • ha dårlig samvittighet;
  • ha en våken samvittighet;
  • min samvittighet er ren;
  • jeg har ikke samvittighet til å la henne sitte alene

Faste uttrykk

  • ha noe på samvittigheten
    • være ansvarlig for noe kritikkverdig, ofte ulovlig;
      være skyldig i noe
      • han hadde flere innbrudd på samvittigheten
    • være opphavet til noe
      • hun har flere filmer på samvittigheten
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
Artikkelside

nekte

verb

Opphav

trolig av nei (2

Betydning og bruk

  1. si nei til;
    Eksempel
    • nekte militærtjeneste;
    • jeg nekter å bli med;
    • de var så beruset at de ble nektet servering
  2. bestride riktigheten av;
    tvile på;
    Eksempel
    • nekte for Guds eksistens;
    • det kan du ikke nekte for;
    • den anklagede nektet seg skyldig;
    • det står ikke til å nekte for at kvaliteten er dårlig
  3. i grammatikk: uttrykke et negativt forhold eller en nekting
    • brukt som adjektiv:
      • en nektende setning

Faste uttrykk

  • ikke nekte seg noen ting
    tillate seg alt
    • jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

hentyde

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun gikk langt i å hentyde at mannen var skyldig

Faste uttrykk

  • hentyde til
    lede tanken inn på;
    indirekte peke på;
    sikte til
    • han skjønte hva hun hentydet til
Artikkelside

heler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør seg skyldig i heleri
Eksempel
  • de kjøpte varene av en heler

Faste uttrykk

  • heleren er ikke bedre enn stjeleren
    det å hele (5 er like ille som å stjele
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

skyldig 1

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Tyding og bruk

som har plikt eller skyldnad på seg
Døme
  • han er skyldig å hjelpe til heime
Artikkelside

skuldig, skyldig 2

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Tyding og bruk

  1. som er skuld i skade, unnlating eller liknande;
    som har gjort noko gale
    Døme
    • gjere seg skuldig i ein feil;
    • vere skuldig i eit brotsverk
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skuldige
  2. som skuldar pengar
    Døme
    • vere skuldig 1000 kr;
    • betale det ein er skuldig
  3. som er pliktig til
    Døme
    • vere nokon stor takk skuldig

Faste uttrykk

  • bli svar skuldig
    ikkje kunne gje skikkeleg svar
  • vere skuldig til straff
    ha gjort noko som kvalifiserer til straff
Artikkelside

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. vere skyldig (1 eller bunden til;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Døme
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Døme
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Døme
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Døme
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten likar å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
Artikkelside

få noko på

Tyding og bruk

prove nokon skyldig;
Sjå: få
Artikkelside

æresgjeld

substantiv hokjønn

Opphav

etter fransk dette d’honneur

Tyding og bruk

gjeld (til dømes spelegjeld) som ein ikkje er juridisk skyldig til å betale, men som det er ei æressak å få betalt
Artikkelside

domfelle

domfella

verb

Opphav

av dom (1 og felle (3

Tyding og bruk

seie dom (1, 1) over;
døme skyldig
Døme
  • domfelle i saker om ærekrenkingar
  • brukt som substantiv
    • domfelte bad om områdingstid
Artikkelside

pliktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har plikt på seg;
    skyldig (1, forplikta
    Døme
    • vere pliktig til noko
  2. obligatorisk, påboden
    Døme
    • pliktig opplæring
Artikkelside
Side 1 av 6